ÅPENBARINGSTIDEN

2. søndag i åpenbaringstiden

3. rekke

 

 

Hjem                                          2. søndag i åpenbaringstiden – hovedside

Eksegese

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

 

 

 

Joh. 1,29-34

 

Oversettelse og tekstkritikk

 v. 29 ide - se

Evangelisten understreker i hele teksten det som blir sett, og det er noe mer enn det vi fysisk ser med øyet, her handler det om åpenbaring, å se bak hendelsen hvem er Jesus.

v. 29 o amnos tou qeou - Guds lamm

v. 30 os emprosqen mou gegonen - som har vært før meg

Dette innebærer en rangering. Jesus var før Døperen og er dermed større.

v. 34 o uios tou qeou - Guds Sønn

Tekstkritisk er også lesemåten ”Guds utvalgte” sterkt bevitnet. Allikevel er Guds Sønn den som er best bevitnet. Ordet utvalgt forekommer ikke på andre steder i Johannesevangeliet, og har antagelig blitt introdusert i noen tekster via henvisning til Jes. 42,1.

 

 

Eksegese

Etter prologen, 1,1-18, tar evangeliet til med historien om Johannes Døperen. Hos Johannes fokuseres det på hvem Døperen er og hvem han sier at Jesus er, og ikke på selve dåpshandlingen. Først vitner Døperen om seg selv, vv 19-28, på bakgrunn av en forespørsel han får fra noen prester og levitter. Deretter forteller han hvem Jesus er, vv 29-34. Etter dette kommer fortellingen om hvordan Døperens disipler og deres venner blir Jesu første disipler.

Vers 29 begynner med et tidsskille, th epaurion, dagen etter det foregående. Samtidig forutsetter det Johannes Døperen nå forteller at Jesus har blitt døpt, slik vi kjenner fra de synoptiske evangeliene, Mark. 1,9f par. Døperens vitnesbyrd skiller seg på et punkt fra synoptikerne. Hos synoptikerne fortelles det om at Guds Ånd kom ned over Jesus som en due og at en røst talte fra himmelen: ”Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i”, Matt. 3,17. Dette var noe som flere mennesker så og hørte og kunne vitne om. I Johannes er det Døperen som vitner om hvordan Guds Ånd kom ned over Jesus. Etter å ha fått et budskap fra den som har sendt ham til å døpe med vann, kan Døperen peke ut Jesus som Guds Sønn. Døperen forteller her at han hadde fått vite at ”han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd”, v. 33. Dette har han sett og nå kan han vitne at Jesus er Guds Sønn.

Vitnesbyrdet om Jesus er delt i to deler, først peker Døperen på Jesus som Guds lamm, så vitner han om Den Hellige Ånd, som han har sett komme ned over Jesus.

Den første delen, vv. 29-31 beskriver ikke hvor Jesus kommer fra. Vi blir bare fortalt at han kommer. Evangelisten Johannes er opptatt av det dypere hendelsesforløpet og vil hjelpe oss til å forstå hvem Jesus faktisk er. Døperen ser Jesus og han sier ”Se”, v.29. Andre åpenbaringer blir introdusert på en liknende måte, jfr. Joh. 1,35-37.47-51; 19,24-27. Evangelisten beskriver det dypt seende, som viser oss hemmeligheten som dette seende handler om. Her forteller Døperen om hemmeligheten med Jesus som Guds lamm og som den som var før ham selv.

Bak bildet om Jesus som ”Guds lamm” ligger tanken om Jesus som påskelammet. Han er den som tar bort verdens synd. I følge Johannes, Joh. 19,14, dør Jesus på forberedelsesdagen før påsken, det vil si på den dag da påskelammet ble slaktet på tempelplassen. Videre understrekes at ingen bein ble brutt på Jesus, Joh. 19,36 og også det at man setter en svamp med sur vin på en isopstilk og strekker opp til Jesus henspiller på ritualene i forbindelse med påskemåltidet, 2. Mos. 12,1ff.

Selv om påskelammet ikke har hatt en sonende funksjon har ble Jesus raskt framstilt som et påskelam som ble ofret for våre synders skyld. Denne typen uttrykk, ”som bærer verdens synd”, v. 29, fører også tankene til Herrens lidende tjener i Jes. 53.

Det kan være en polemikk mot Døperens disipler i v. 30, siden de mente at Jesus stod under Døperen, fordi han kom etter Døperen. Allerede i prologen vitnet Døperen om Jesus som fantes før ham. I den sammenheng ser vi det som et vitnesbyrd om Ordet, som var hos Gud i begynnelsen, fra evighet av. Johannes lar Jesus tale om sin preeksistens flere ganger, jfr. Joh. 8,58 og 17,5. Her i v. 30 må det da være mer enn en prioritering mellom Jesus og Døperen, det peker også her på Jesu preeksistens. Døperen fortsetter med å fortelle at han ikke kjente Jesus, v. 31, og forbereder på den måten de neste versene. Når han her sier at han ikke kjente Jesus, må det bety som Messias, Guds Sønn. Døperen ante ikke hvem det var han ventet på, hvem Den Hellige Ånd, ville komme ned over. Det er mulig at Døperen og Jesus kjente hverandre fra barnsben, siden vi fra Lukas’ fortelling om Jesu barndom vet at Døperen er Jesu slektning.

Den andre delen av teksten, vv 32-34, viser hvordan Den Hellige Ånd kom over Jesus. Her utpekes Jesus som Messias og Guds Sønn. I følge Jes. 11,2 skal Guds Ånd hvile på skuddet fra Isais rot. Jesaja taler også om at Gud vil la Ånden komme over sin tjener, 42,1. Evangelisten Johannes taler, slik som Markus, 1,10 om Ånden, ikke om ”Guds Ånd”, Matt. 3,16, eller ”Den Hellige Ånd”, Luk. 3,22, som kommer ned over Jesus. Dessuten sier han at Ånden ”blir over” (menon ep auton) Jesus, v. 33. Dette er en klar hentydning til at Jesus alltid kommer til å ha Den Hellige Ånd.

Tekstens høydepunkt kommer i det siste verset, når Døperen vitner om at Jesus er ”Guds Sønn”.

 

Dogmatisk analyse

 Jesus – Frelseren; Herrens lidende tjener, Jes. 53; Guds lam, Joh. 1,29.36; 1. Pet. 1,19; Joh. Åp. 5,6; 12,11. – linken til Jesu lidelse og død, han ”som bærer verdens synd”.

Guds Sønn; hebr. sønn en som får sin identitet bestemt gjennom et tilknytnings- og avhengighetsforhold; om Israels-folket, 2. Mos. 4,22; Jes. 43,6; Hos. 11,1; Preeksistens, ”Gud sendte sin Sønn”, Rom. 8,3; Gal, 4,4; kfr. Joh. 3,16; Johanneisk, Faderen og Sønnen, Joh. 5,19ff; 1. Joh. 2,23f og andre steder.  Messias = Guds Sønn, 2. Sam. 7,14; Sal. 2,7; 89,27f.

Åndens gjerning i forbindelse med Jesu dåp, Matt. 3,11 par.

Liturgisk analyse

 Det er under to uker siden Nyttårsdag, Jesu navnedag. Husk linjene og navnets betydning, Herren frelser. Det er ham Døperen nå peker på og sier: ”Se, der er Guds lam,”.

 

Prekendisposisjoner

 

 

Salmeforslag

NoS 121 – Her ser jeg et tålmodig lam

 

Salmelister

 98

93,1-4

 

 

 

105

93,5-7

 

 

 

    591

    336

 

 

 

321,1-3

299

 

 

 

650

 

 

 

 

658

 

 

 

 

598

596