ÅPENBARINGSTIDEN

Fastelavnssøndag

3. rekke

 

 

Hjem                                                   Fastelavnssøndag – hovedside

Eksegese

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

 

 

 

Luk. 18,31-34

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese (Joh. 12,24-33)

Lukas forteller oss om Jesu ferd opp til Jerusalem fra 9,51 til 19,27. Vi nærmer oss nå slutten av denne reise, både tidsmessig og tematisk. I v. 35 stedfestes hendelsen til i nærheten av Jeriko og i v. 31 sier Jesus at de ”drar opp til Jerusalem” og taler for tredje gang om sin død og oppstandelse, jfr. 9,22.44. Dagens prekentekst består av fortellingen, 18,31-34, der Jesus altså taler om sin død og oppstandelse. Rett etter kommer fortellingen om hvordan Jesus helbreder den blinde ved Jeriko. Begge tekstene har paralleller hos Markus, 10,32-34.46-52, og Matteus, 20,17-19.29-34, men de har en annen fortelling imellom, en samtale mellom Jesus, Jakob og Johannes, på bakgrunn av at de to disiplene ber om å få sitte ved Jesu høyre og venstre side i herligheten, Matt. 20,20-28; Mark. 10,35-45. Tydeligvis mener Lukas at denne fortellingen er irrelevant, da han er opptatt av Jesu vei til Jerusalem og troens betydning som middel for frelsen. I stedet har han paralleller til hendelsen i 12,50 og 22,24-27. Utelatelsen gjør at Lukas mister ordet om løsepengen i Mark. 10,45 par. Gjennom å utelate denne hendelsen oppnår Lukas en tettere sammenheng mellom disiplenes blindhet på tross av Jesu klare tale og den blinde mannens innsikt på tross av sin manglende syn. Kontrasten blir på denne måten enda tydeligere for oss som lesere.

V. 31 forandrer scene fra det foregående. Etter en lenger offentlig virksomhet tar Jesus nå disiplene til side, paralabwn, for å tale til dem alene. Jesus begynner med å fortelle at de er på vei til Jerusalem, det er første gang at byen nevnes i forbindelse med Jesu forutsigelser om sin død og oppstandelse. Derimot har han tidligere nevnt byen som stedet for lidelsen, se 9,31; 13,33f. Jerusalem er stedet for oppfyllelsen av ”det som profetene har skrevet om Menneskesønnen”. Denne henvisningen til skriftenes oppfyllelse er spesiell for Lukas her, jfr. 24,25.27. Det virker som om dette er et lukansk motiv, jfr. bruken av telew, oppfylle, i 2,39; 12,50; 22,37 og Apgj. 13,29. Det er som Menneskesønnen at Jesus oppfyller den guddommelige planen, og her, som ellers hos Lukas brukes denne tittelen for å holde sammen Jesu tjeneste, hans lidelse og hans rettferdiggjørelse. I det Jesus videre sier, vv. 32-33, viser det seg at det som er skrevet er et detaljert portrett av Jesu avvisning, hans mishandling og nedverdigelse og hans rettferdiggjørelse i oppstandelsen. Her er det hedningene som er de aktive, til forskjell fra i 9,22, der det var jødene. Det er mulig at det her en utvikling som følger av evangeliets komposisjon. Lukas har, i etterkant av 9,22, gjennom sin fortelling lagt grunnlaget for de jødiske ledernes sentrale rolle ved Jesu død. Nå er det hendingenes skyld som også skal framheves. Bakgrunnen for listen over hva som skal skje med Menneskesønnen kan vi finne i Jes. 50,6, samtidig som vi kjenner igjen motivet om Herrens lidende tjener, Jes. 53. Den avsluttende kommentaren i v. 34 er spesiell for Lukas og kan være ment å erstatte Mark. 10,32 og/eller scenen med Jakob og Johannes, som Lukas utelater. Til tross for at disiplene har begynt en reise som Jesu disipler og fulgt ham over lang tid, kjenner de fortsatt ikke til hvordan Guds plan virker. Tre ganger understrekes det i verset at de ikke forstår, ”skjønte ikke”, ”skjult for” og ”forstod ikke”. Muligens er Lukas poeng at de ikke kunne forstå hvordan disse hendelsene ville oppfylle Skriften, men det kan også handle om en form for guddommelig tilsløring av det som blir sagt, eller ganske enkelt at de ikke kunne forstå at noe slikt skulle skje med Jesus.

Dogmatisk analyse

 Vi møter Menneskesønnen i dagens tekst og det kan derfor være på sin plass å undervise litt om begrepet Menneskesønnen og dets bakgrunn i GT. I følge evangeliene er det den betegnelsen Jesus oftest bruker om seg selv, det er dessuten bare han som bruker den. I NT er tittelen bare brukt i Ap.gj. 7,56 utenfor evangeliene. Menneskesønnen er kjent fra Daniels bok i GT. Der fortelles det om ”en som var lik en menneskesønn”, Dan. 7,13f, han har del i guddommelig makt og velde.

I evangeliene finner vi tittelen brukt i tre ulike sammenhenger: (1) en himmelsk frelserskikkelse som i de siste tider skal åpenbares for å holde dom (Matt. 24,27.30.37.39; Luk. 17,24); (2) Menneskesønnen som skal forkastes, lide og dø (Matt. 17,12.22;20,18f; Joh. 3,14); (3) Menneskesønnens liv og gjerning på jorden (Matt. 9,6; 12,8; 20,28; Luk. 19,10).

 

 

 Davids Sønn - Menneskesønnen

Liturgisk analyse

La oss holde fast ved at vi er i Åpenbaringstiden og i den tiden handler det om åpenbaringen av Guds herlighet gjennom Jesus Kristus. Det er et godt utgangspunkt for søndag før faste også. Med blikket festet på Jesus Kristus, Guds Sønn, født av jomfru Maria i en stall og på Jesus Kristus, Guds Sønn, korsfestet og død på korset, kan vi stå med begge beina godt plantet på denne søndagen.

Prekendisposisjoner

 

Salmeforslag

36,3 – stall og krybbe, kors og død

117 – Se vi går opp til Jerusalem

 

Salmelister (salmenummer fra gammel salmebok)

 128

570

331

336

 

223

133

128

 

    97

    128

    223

    494

 

327

710

335

223

 

124

656

 

 

 

703

658

 

 

597

597

128

598