ÅPENBARINGSTIDEN

Kristi åpenbaringsdag

3. rekke

 

 

Hjem                                                Kristi åpenbaringsdag – hovedside

Eksegese

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

 

 

 

Joh. 12,42-47

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

 

Eksegese

Dagens evangelietekst er hentet fra slutten av første hoveddel av Johannesevangeliet, kap. 2-12. Denne delen handler om Jesu gjerninger i verden. Avsnittet 12,34-50 utgjør nærmest en epilog til denne delen av evangeliet. Her finner vi en oppsummering av temaer som har vært omtalt tidligere. Den første delen, vv. 37-42, handler om folket vantro og blindhet med utgangspunkt i et sitat fra Jesaja. Deretter følger et avsnitt, vv. 44-50, som gjengir ulike Jesusord, som belyser både tro og vantro. Billedspråket i denne delen understreker hvordan Israel mangler tro for å høre, øyne for å se og et hjerte som kan omvende seg, samtidig som Jesu og Guds herlighet sette i kontrast til den ære som man søker hos mennesker. Vi møter igjen ord fra Jesus om at han er lyset i mørke, Faderens utsendte og at han taler de ord han har lært hos Faderen. Den nære forbindelsen mellom Far og Sønn blir understreket.

Vårt tekstavsnitt begynner slik sett med de to siste versene av den første delen av denne epilogen. Vi kommer inn etter Jesajasitatene som understreker hvor vanskelig det er å høre, se og ta imot budskapet Jesus kommer med. I v. 42 konstateres at på tross av dette så kom mange også noen i rådet til tro på Jesus, jfr. Joh. 3,1; 19,38. Lukas nevner at en stor flokk prester ble lydige mot troen, Apgj. 6,7. Det kommer tydelig fram at det var en konflikt om dette i rådet, der fariseerne styrte med hard hånd og ikke tillot noen å tro. Derfor holdt de troende rådsherrene sin tro for seg selv.

V. 43 går så langt som å si at de var mer opptatt av menneskers ære enn av Guds. I dette ligger en kritikk mot de som ikke våger åpent å gi uttrykk for sin tro. De lar seg besnæres av menneskers ære i stedet for å stå opp for sin tro.

I v. 44 kommer brått Jesu rop, uten noen form for tids- eller stedsangivelse. I 7,28.37 brukes samme verb om Jesu måte å tale på. Det er en høytidelighet knyttet til dette. Etter denne innledning følger en rekke Jesusord, som vi kjenner fra tidligere i evangeliet. Her er en tydelig henvisning til sendelsen, Jesus er sendt av Faderen, han opptrer ikke på egne vegne, men på Guds. Gud er en Gud som sender, jfr. Joh. 1,6; 3,23. Vv. 44f følger opp sitatene fra Jesaja om troen på Jesus og måten å se på ham. I begge tilfellene understrekes det nære forholdet med Faderen, som har sendt ham, jfr. Joh. 5,23; 13,20; 14,9. Vi ser at det å tro på Jesus, å se og ta imot ham er likeverdig med å nå til Faderen, til Gud.

I v. 46 blir vi minnet om at Jesus er lyset, jfr. Joh. 1,5; 8,12; 12,35f, og har kommet til verden. Her tydeliggjøres at den som tror ikke skal bli værende i mørket, slik blir dette verset en god oppsummering av Jesu oppdrag i verden. Lyset er et sentralt begrep hos Johannes og det rommer flere aspekter, i lyset er det frelse, Joh. 1,4, lyset gir veiledning på livets vandring, 12,35 og lyset står imot, avslører og dømmer det onde, 3,19f.

Vårt avsnitt slutter med en noe kryptisk formulering, v. 47, om at Jesus ikke er kommet for å dømme verden, jfr. Joh. 3,17; 8,15. Dette synes å stå i motsetning til andre steder, der Jesus tydelig opptrer som dommer, jfr. Joh. 5,22.27; 8,16.26. Det er helt tydelig at Jesu oppgave i verden har et positivt formål, at mennesker skal komme til tro på ham, han er kommet for å frelse verden, slik v. 47 avrundes. På den måten framheves det at Jesus har til oppgave å redde verden. Joh. 3,18 peker på at den som ikke tror allerede er dømt, det er altså ikke behov for at Jesus faktisk dømmer noen i sin posisjon som dommer, vi mennesker har allerede avgjort dommen for oss selv – den som tror blir frelst og den som ikke tror er allerede dømt. Jesu oppgave er å få oss til å høre hans budskap, se hvem han er og komme til tro på ham, slik at vi kan bli frelst.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

 

 

Salmeforslag

NoS 98 – Kristus er verdens lys

NoS 64 – En krybbe var vuggen

 

Salmelister

72

 

 

 

 

592

 

 

 

 

98

 

 

 

 

93,1-4

 

 

 

 

620 (dåp)

 

 

 

 

64

 

 

 

 

93,5-7