ÅPENBARINGSTIDEN
Kristi
åpenbaringsdag
3.
rekke
Hjem Kristi
åpenbaringsdag – hovedside
Joh. 12,42-47
Oversettelse og tekstkritikk
Eksegese
Dagens
evangelietekst er hentet fra slutten av første hoveddel av
Johannesevangeliet, kap. 2-12. Denne delen handler om
Jesu gjerninger i verden. Avsnittet 12,34-50 utgjør nærmest en
epilog til denne delen av evangeliet. Her finner vi en oppsummering av temaer
som har vært omtalt tidligere. Den første delen, vv. 37-42, handler om folket vantro og blindhet med utgangspunkt
i et sitat fra Jesaja. Deretter følger et avsnitt, vv.
44-50, som gjengir ulike Jesusord, som belyser både tro og vantro.
Billedspråket i denne delen understreker hvordan Israel mangler tro for
å høre, øyne for å se og et hjerte som kan omvende
seg, samtidig som Jesu og Guds herlighet sette i kontrast til den ære som
man søker hos mennesker. Vi møter igjen ord fra Jesus om at han
er lyset i mørke, Faderens utsendte og at han taler de ord han har
lært hos Faderen. Den nære forbindelsen mellom Far og Sønn
blir understreket.
Vårt
tekstavsnitt begynner slik sett med de to siste versene av den første
delen av denne epilogen. Vi kommer inn etter Jesajasitatene
som understreker hvor vanskelig det er å høre, se og ta imot
budskapet Jesus kommer med. I v. 42 konstateres at på tross av dette
så kom mange også noen i rådet til tro på Jesus, jfr.
Joh. 3,1; 19,38. Lukas nevner at en stor flokk prester ble lydige mot troen, Apgj. 6,7. Det kommer tydelig fram at det var en konflikt
om dette i rådet, der fariseerne styrte med hard hånd og ikke tillot
noen å tro. Derfor holdt de troende rådsherrene sin tro for seg
selv.
V. 43 går
så langt som å si at de var mer opptatt av menneskers ære enn
av Guds. I dette ligger en kritikk mot de som ikke våger åpent
å gi uttrykk for sin tro. De lar seg besnæres av menneskers
ære i stedet for å stå opp for sin tro.
I v. 44 kommer
brått Jesu rop, uten noen form for tids- eller stedsangivelse. I 7,28.37
brukes samme verb om Jesu måte å tale på. Det er en
høytidelighet knyttet til dette. Etter denne innledning følger en
rekke Jesusord, som vi kjenner fra tidligere i evangeliet. Her er en tydelig
henvisning til sendelsen, Jesus er sendt av Faderen, han opptrer ikke på
egne vegne, men på Guds. Gud er en Gud som sender, jfr. Joh. 1,6; 3,23. Vv. 44f følger opp sitatene fra Jesaja om troen
på Jesus og måten å se på ham. I begge tilfellene
understrekes det nære forholdet med Faderen, som har sendt ham, jfr. Joh.
5,23; 13,20; 14,9. Vi ser at det å tro på Jesus, å se og ta
imot ham er likeverdig med å nå til Faderen, til Gud.
I v. 46 blir vi
minnet om at Jesus er lyset, jfr. Joh. 1,5; 8,12; 12,35f, og har kommet til
verden. Her tydeliggjøres at den som tror ikke skal bli værende i
mørket, slik blir dette verset en god oppsummering av Jesu oppdrag i
verden. Lyset er et sentralt begrep hos Johannes og det rommer flere aspekter,
i lyset er det frelse, Joh. 1,4, lyset gir veiledning på livets vandring,
12,35 og lyset står imot, avslører og dømmer det onde,
3,19f.
Vårt avsnitt
slutter med en noe kryptisk formulering, v. 47, om at Jesus ikke er kommet for
å dømme verden, jfr. Joh. 3,17; 8,15. Dette synes å
stå i motsetning til andre steder, der Jesus tydelig opptrer som dommer,
jfr. Joh. 5,22.27; 8,16.26. Det er helt tydelig at Jesu oppgave i verden har et
positivt formål, at mennesker skal komme til tro på ham, han er
kommet for å frelse verden, slik v. 47 avrundes. På den måten
framheves det at Jesus har til oppgave å redde verden. Joh. 3,18 peker
på at den som ikke tror allerede er dømt, det er altså ikke
behov for at Jesus faktisk dømmer noen i sin posisjon som dommer, vi
mennesker har allerede avgjort dommen for oss selv – den som tror blir
frelst og den som ikke tror er allerede dømt. Jesu oppgave er å
få oss til å høre hans budskap, se hvem han er og komme til
tro på ham, slik at vi kan bli frelst.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Prekendisposisjoner
Salmeforslag
NoS 98 – Kristus er verdens lys
NoS 64 – En krybbe var vuggen
Salmelister
|
72 |
|
|
|
|
|
592 |
|
|
|
|
|
98 |
|
|
|
|
|
93,1-4 |
|
|
|
|
|
620
(dåp) |
|
|
|
|
|
64 |
|
|
|
|
|
93,5-7 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|