ADVENTSTIDEN

4. søndag i adventstiden

1. rekke

 

 

Hjem                                              4. søndag i adventstiden – hovedside

Eksegese

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

 

 

 

Luk. 1,46-55

 

Oversettelse og tekstkritikk

v. 46 - mariam - Maria

Flere latinske kilder leser Elisabet. Ingen greske tekster har denne varianten. Selv om dette er vanskeligere lesemåte, er det svært svake beviser for den. Det har vært foreslått at det opprinnelig ikke sto hvem som sang lovprisningen, det finnes imidlertid ingen kilder som støtter en slik teori.

 

Eksegese

Etter et forord til Teofilus, Luk. 1,1-4, begynner Lukas sin fortelling om Jesus og hans liv, med å fortelle om Jesu fødsel og barndom, Luk. 1,5-2,52. Først kommer to profetier, den om Johannes’ fødsel, Luk. 1,5-25, og så den om Jesu fødsel, Luk.1,26-38. Deretter forteller Lukas om møtet mellom de to mødre, Maria besøker Elisabet, Luk. 1,39-56. Lukas har med fortellingene om de to fødslene, Luk. 1,57-80 og 2,1-20, og om hvordan Jesus ble omskåret i templet, Luk. 2,21-40. En eneste fortelling fra Jesu barndom er tatt med, Luk. 2,41-52.

Luk. 1,39-56 forteller om Maria og Elisabet. Maria reiser av sted og kommer fram til Elisabet, vv. 39-40, vi får så reaksjonen til Elisabets ufødte barn, v. 41. Etter at Elisabet er blitt fylt av Den Hellige Ånd, v. 41b tar hun til orde og taler til Maria, vv. 42-45. Deretter følger Marias lovsang, Magnificat, vv. 46-55. Avsnittet avsluttes med en kort kommentar om hva Maria gjør videre, v. 56.

Hymnens bakgrunn er uten tvil å finne i jødisk poesi. Hannas lovsang i GT, 1. Sam. 2,1-10 er en mulig modell. Hymnen har ikke noen presis metrisk form, men inneholder parallelismus membrorum, slik hebraisk poesi gjerne gjør. Marias lovsang føyer seg inn i en lang rekke med hymner og lovsanger som respons på Guds mektige gjerninger på vegne av sitt folk, jfr. Moses, 2. Mos. 15,1-18; Miriam, 2. Mos. 15,19-21; Deborah, Dom 5,1-31; Asaf, 1. Krøn. 116,8-36. To motiver holdes sammen gjennom Marias lovsang, først er det portrettet av Gud som den guddommelige kriger som muliggjør frelse. Gud er ”den mektige” som gjør ”store ting”, han viser styrke. Samtidig er Gud den nådefulle pakt-Guden.

Etter innledning om at Maria (se ovenfor), v. 46, nå taler begynner hennes tale med en lovprisning av Gud. Hun opphøyer, megalunw, hvilket korresponderer med det hebraiske giddel eller higdîl. V. 47 er en poetisk parallellism til v. 46b. Ofte brukes pneuma som parallell til yuch, jfr. Job 12,10; Jes. 26,9. Frasen ”Gud, min frelser” er vanlig i Septuaginta, der det representerer det hebraiske uttrykket ”Gud er min frelse”, jfr. Hab. 3,18; Sal. 24,5; Sal. 25,5. Disse to første versene gir uttrykk for Marias lovprisning.

I v. 48 kommer den første begrunnelsen for Marias lovprisning. Gud har sett til, epiblepw (brukes gjerne om kjærlig omsorg) sin ringe, tapeinwsin (ydmyk, ringe), tjenerinne. Det gis her uttrykk for at Maria er ydmyk i verdens øyne og kanskje også forhold til Gud. På grunn av dette skal Maria selv prises salig av alle slekter. I v. 49 møter vi den andre årsaken til at Maria lovprisning. Den mektige har gjort store ting for henne, jfr. løftet i 1,37. Guds makt er kvalifisert gjennom det at hans eleoV, miskunn, barmhjertighet, vises til hans folk. Denne er knyttet sammen med frykt for Gud og varer i slektsledd etter slektsledd.

I v. 51 går hymnen klart over til at Guds handling overfor Maria er på linje med hans generelle holdning overfor sitt folk. I vv. 51-54 brukes aorist, hvilket er noe problematisk. En mulig løsning er at her vises til at det som Gud nå har begynt på, og som Maria ser på som profetisk i det det allerede har begynt å gi frukt, beskrives med hva Gud faktisk gjorde i GT-tid, som uttrykkes i Israels lovprisning i GT. V. 51 fungerer som en ny overskrift på de kommende versene, i det verset åpner perspektivet. Den makt Gud viste i Exodus, demonstreres nå gjennom fødselen av Messias, Sal. 89,14; 118,16. Frelse innebærer også dom, og her tales det om Gud som sprer sine fiender, jfr. 4. Mos. 10,35; Sal. 68,1; 89,10.

Gud støtte herskere ned, v. 52, fra tronen. Språket her reflekterer Job 12,19. I kontrast til dette opphøyer Gud de små, tapeinouV (ydmyk, ringe jfr. v. 48). Etter dette politiske bilde beveger tanken seg nå over til en sosial tankegang, v. 53, der de sultne settes opp mot de rike. De sultne, peinaw går uttrykker mer enn bare fysisk sult, det uttrykker det å trenge noe generelt. De rike, de privilegerte sendes tomhendte bort.

Til slutt ses Guds handling på som fullendelsen av hans pakt med Israel, v. 54. Israel er hans tjener, paiV, jfr. Jes. 41,8f; 42,1; 44,21, som han har lovet å hjelpe, antilambanomai (ta seg av). At Gud ”kom i hu”, mnhsqhnai, uttrykker årsaker heller enn resultatet av Guds handling, for hans ihukommelse er effektiv og fører til handling. Guds handling er i samsvar med hans løfte, v. 55, jfr. Mi. 7,20; Luk. 1,73. Løftet er knyttet til at Gud viser miskunn til Abraham og hans ætt – til evig tid. Alt i de to siste versene her peker tilbake på Guds historie med Israel, på deres utvelgelse, på pakten, ja det peker helt tilbake til Guds egen natur. Den Gud Maria lovpriser er en Gud som oppretter en pakt, en Gud som handler ut fra sin egen selvoppofrende natur til å omfavne mennesker i et fellesskap. Gud kommer i hu og han handler.

 

Dogmatisk analyse

Vi kan la Marias lovprisning av Gud gjennomsyre både salmevalg og prekenform denne dagen. En utvidelse av Gloria, i hvert fall med utvidet Gloria, eventuelt med en eller flere andre lovsanger.

Hva med å synge noen lovsanger som en del av prekenen, alternativt i stedet for salme etter preken. For eksempel sanger som Du er den høyeste, Hvilken mektig Gud vi har og Jesus, du er konge.

 

Prekendisposisjoner

Lar vi lovprisningen styre prekenen denne dagen, kan vi i tillegg til å bruke salmene før og etter preken, også ikke bare tale om lovprisningen, men også la menigheten lovprise som en del av prekenen.

Hele Guds kirke synger med Maria (etter C. H. Martling)

1.     – med hellig forundring over Herrens mektige verk

2.     – med himmelsk glede over frelsens nærhet

3.     – med salig jubel over Herrens storhet

 

 

Salmeforslag

NoS 3 – Å kom, å kom, Immanuel

NoS 119 – Vi synger med Maria

 

Salmelister (hentet fra Maria Budskapsdag)

573

49

 

 

 

 

98

 

 

 

   116

   119

 

 

 

511

299

 

 

 

381

611

 

 

 

645

118

 

 

 

512

274