ADVENTSTIDEN
1. søndag i
adventstiden
2. rekke
Hjem 1. søndag i
adventstiden – hovedside
Luk 4,16-22a
Oversettelse og tekstkritikk
V. 17 anaptuxas (fra anaptussw - rulle ut) eller
alternativt anoixas (fra anoigw - åpne)
Begge lesemåtene
er godt bevitnet fra tekstvitner. Ettersom det som åpnes er en bokrull (biblion) er det naturlig at denne
rulles ut, dessuten finner vi i vers 20 ordet ptuxas som
betyr å rulle sammen. Bruken av anoixas kan ha kommet
inn på et senere tidspunkt på steder der man var vant til å bruke bøker og ikke
skriftruller. I synagogene var det skriftrullen som var det vanlige.
V. 18 iasasqai tous suntetrimmenous thn
kardian - for å helbrede de nedbøyde i
hjertet
Denne setningen er
utelatt i en del håndskrifter og så også i UBS (The Greek
New Testament av United Bibles Societies).
En sentral håndskrift som Alexandrinus har denne
setningen med. Siden setningen står i Jesaja, der avsnittet er hentet fra, er
det mulig at det er en tilpasning til den skrevne teksten og at Jesus faktisk
hoppet over setningen. Det kan også være Lukas som har valgt å ta den bort for
å reservere iaomai til fysisk helbredelse. Samtidig korresponderer
setningen godt med v. 23.
V. 19 dekton - akseptabelt, velkomment, velbehagelig
Dette
velbehagelige år er et år som Gud ønsker å vise sin frelse overfor menneskene.
Helt konkret er det et jubelår (3. Mos. 25) det er
tale om, et år med frihet for mennesker utpekt av Gud. Dette året ble holdt
hvert femtiende år og var et nådens år, gjeld ble slettet, slaver ble satt fri
og mennesker kunne vende tilbake til sine tidligere hjem.
V. 22 marturew
Ordet tolkes
normalt positivt – vitne for, tale vel om – det kan også brukes negativt – å
vitne mot (Matt. 23,31). Hvilken oversettelse som er å foretrekke her er ikke
helt enkelt å avgjøre. Hos Lukas brukes ordet vanligvis positivt, samtidig står
det i sterk kontrast til slutten av verset.
Eksegese
Vi er helt i
starten av Jesu virke og Lukas har plassert denne teksten som en start på den
delen som omhandler Jesu virksomhet i Gallilea, Luk.
4,14 – 9,50.
Lukas har den mest
detaljerte fortellingen om Jesu besøk i Nasaret. Både Matteus og Markus
forteller helt kort, i notisform, om hendelsen. De forteller at Jesus kom til
Nasaret og talte i synagogen og at folket i byen undret seg over hans taler.
Selv om selve fortellingen er kortere har de begge mer om hans familie, de
nevner ikke Josef ved navn, men sier at han er tømmermannens sønn og så at hans
mor er Maria og navngir hans brødre.
Lukas tar med en
spesiell tekst Jesus leser i synagogen. Det kan ha vært teksten for dagen eller
Jesus kan ha valgt den selv. Teksten er hentet fra profeten Jesaja, 61,1f, med
noen forandringer. Blant annet mangler en setning, jfr. ovenfor. Dessuten har
Lukas tatt med en setning fra Jes. 58,6, ”og setter de undertrykte fri”. Det er
vanskelig å se hvorfor dette er gjort, muligens er det for å tydeliggjøre
tilgivelsesaspektet i teksten.
Hos Lukas er
poenget at denne gammeltestamentlige profeti nå er oppfylt i Jesus. Han er
blitt salvet med den Hellige Ånd (Luk. 3,22) til dette
formål. I Jesaja handler det om salving av en profet. Holder vi sammen dette med
Jesu ord i v. 23 er det samme motiv her.
Her er Jesu
programerklæring, han har kommet til verden for å forkynne et gledesbudskap,
evangeliet, for å sette syndens treller fri og gjøre menneskene seende igjen.
Jesus har kommet for å fornye menneskenes forhold til Gud. Selv om det er tale
om en fysisk helbredelse som å gjøre blinde seende, virker det som om det her,
liksom i helbredelsesfortellingene om de blinde også og ikke minst handler om
en psykisk blindhet, som nå vil bli forandret. Vi finner en lignende erklæring
i Mark. 1,15, der trekkes imminence av Guds
rike fram og blir det viktige, her er det derimot Jesu komme som trekkes fram.
Disse to tingene er imidlertid knyttet uløselig sammen.
Jesus avslutter
med proklamasjonen av et nådens år for Herren. Dette året er den messianske
tiden. Nå er Messias kommet til verden og Guds nåde skal utøses over
menneskene.
I vers 20 kan vi
nærmest se og ta på spenningen som er i synagogen.
Jesus har satt seg ned og alle venter spent – Hva vil han si? Når spenningen har
vibrert i rommet en stund taler Jesus – ”I dag er dette skriftordet blitt
oppfylt mens dere hørte på.” Oppfyllelsen av skriften finner sted rett foran
øynene på tilhørerne. Her er vi ved tekstens essens. Det er dette Lukas vil vi
skal se, at Jesus er oppfyllelsen av Skriften. Her starter Jesu forkynnelse i
hjembyen.
Til slutt i vår
perikope får vi høre om tilhørernes reaksjoner på det som skjer foran deres
øyne. Det kan se ut som om deres første reaksjon er positiv, jfr. ovenfor.
Prekenteksten
slutter der, midt i v. 22, selv om fortelling om hva som skjedde i Nasaret
under Jesu besøk der fortsetter. Etter den positive første reaksjonen blir det
hel snudd opp ned, forholdsvis raskt, når de begynner å se på hvem denne mannen
er – han er jo Josefs sønn! Reaksjonene på Jesu forkynnelse og hans mektige
gjerninger varierte sterkt, det felles trekket var at folk ble slått av
undring. Noen reagerte negativt, mens andre fortsatte å rose ham og følge ham.
Videre i teksten møter vi det kjente utsagnet ”ingen blir profet i sin egen
by”. Besøket i Nasaret ender med at Jesus reiser derifra etter at folket er
blitt rasende på ham og har prøvd å styrte ham utfor et stup.
Dogmatisk
analyse
Denne søndagen
innbyr til å tale om Jesus Kristus – han som oppfylte skriften og løftene. Det
handler om linjene fra GT til NT og hvem Jesus er. Han har kommet for å frelse
verden og vi lever i nådens år. Jesus gjør profetens ord til sine – han er
Profeten, og ser vi til GT-teksten for dagen, taler den om ærens konge – Jesus
er Kongen. Dette er to sider ved Jesus som er knyttet nært sammen. I vår tekst
er det profeten som salves, tankene går raskt videre til salvingen av kongen i
GT. Kongesalmene taler om konger i samtiden, samtidig som de peker framover mot
Messias. Når Jesus salves, salves han som Konge, som Messias, Guds Sønn.
Med bakgrunn i
blant annet denne teksten, Luk. 4,17-24, er det rett å tale om en
profettypologi i forbindelse med Jesus, jfr. 5. Mos. 18,15f og Apgj. 3,17-23. Mye i Jesu måte å være på, klesdrakt
(sannsynligvis), livsstil, offentlig framtreden med forkynnelse og
undergjerninger, tilbaketrukket i ørken- eller fjellandet i ensomhet med Gud,
minner om profetene. Jesus ble av sin samtid oppfattet som en profet, Matt.
16,13-14; 21,11.46; Luk. 7,16; Joh. 4,19.
Samtidig sprenger
Jesus profetkategorien, han er mer enn en profet, Matt. 12,41; Hebr. 3,1f.
Dette gjelder form, hans rettferdige liv og gjerning (=hans syndfrihet) og
innholdet og autoritetsreferansen i hans forkynnelse og gjerning. Reaksjonene
på dette lar ikke vente på seg, antagelig skapte dette
usikkerhet og tvil, som hos en del gikk over i motstand og hat, Matt. 16,22f;
26,63-65. Jesu Kristi person er vesentlig for hvordan han møter mennesker og
hva han sier og gjør, han er sendt til verden for å åpenbare og oppfylle Guds
vilje og frelsesråd og han er Guds Sønn. Med Jesus taler ikke Gud gjennom
mennesker, men som menneske, Hebr. 1,1-3. Som sin Faders representant taler
Sønnen til oss om alt det han har fått befaling om og alt det han selv har sett
og hørt i den treene Guds råd, Joh. 3,11.32; 12,49f.
På mange måter
kommer Kristi profetgjernings enestående karakter til uttrykk i NT. Kristus er
den ene lærer, Matt. 23,8.10 og han er den evige profet, 5. Mos. 18,14f; Apgj. 3,22f; 7,37, og den sanne profet, fordi han er
sannheten og lyset, Joh. 14,6; 1,9. Jesu læremyndighet hviler på tre pilarer;
det oppdrag han har fra Gud, hans egen person og på innholdet i det han
forkynner, Joh. 14,10f; Matt. 5,20.22.26; 7,28f. Dette gjør at hans myndighet
går ut over og sprenger profetkategorien.
Innholdet i Jesu
forkynnelse er et annet enn profetenes. Profetene forkynte om det som skal
komme og spesielt han som skal komme, Messias. I sin forkynnelse peker Jesus på
at han er Messias, Menneskesønnen, Joh. 4,25f; 5,39; Matt. 4,17; 20,28. Loven
forkynner Jesus, slik de gammeltestamentlige profetene gjorde og la ut om den
etter dens rike intensjon og mening. Samtidig kom Jesus med noe radikalt nytt,
i det at han innskjerpet lovens krav og kommer med fullkommenhetskravet, Matt.
5,48. Han peker også på at alt det Gud har sagt gjennom loven sikter til
hjertets renhet, Matt. 5,8. I dette er Jesus selv et eksempel til
etterfølgelse, Matt. 11,28; 1. Pet. 2,21f. Målet for
Jesus er her å peke på seg selv og den frelse han bringer. Disse radikale
kravene er en byrde for oss mennesker og Jesus er Guds nådesvar for oss, Matt.
11,28-30. På denne måten ønsker Jesus at hans forkynnelse om loven skal føre
oss til ham, Gal. 3,24-26.
Siden Jesus alltid
må forkynne seg selv, når han forkynner evangeliet, så sprenger han
profettypologien. Svaret på Guds nådepakt med Israel og menneskeslekten er
Jesus selv, Matt. 5,17; Luk. 4,21, hans komme, hans oppfyllelse av Guds vilje,
hans lidelse, død og oppstandelse.
Ved Jesu Kristi
profetiske gjerning og forkynnelse frelses vi fra den menneskelige naturs
uvitenhet og blindhet i alt som angår vår forhold til Gud. Jesu profetiske
gjerning har en stor innvirkning på vår mulighet til erkjennelse av Gud.
Virkningen gjelder også det Jesus gjør for oss og i vårt sted, likesom hele
hans øvrige frelsesgjerning.
Nådens år kan gi
oss assosiasjoner til å tale om nåden, og det er så absolutt en mulighet, selv
om det ikke bør bli et hovedtema denne dagen. Vi må ikke glemme dens plassering
i kirkeåret.
Liturgisk
analyse
Vi er på kirkens
nyttårsdag og 2. rekke inviterer til å trekke linjer fra GT til NT og peke på
oppfyllelsen av Skriften. Nyttårsfeiring er tid for å se tilbake og for å se
framover. Den muligheten har vi også på kirkens nyttårsdag. Hvordan er mitt liv
som kristen? Hvordan tar jeg imot Jesus? Lever jeg i nådens år?
Prekendisposisjoner
Salmeforslag
NoS 3 – Å kom, å kom, Immanuel
NoS 5/6 – Gjør døren høy, gjør porten vid,
v. 3. ”Han roper ute et nådens år”
NoS 375 – Vi stemmer i en frydesang
2008
(salmeforslaget) 3 – I den stille klare morgen
Salmelister
|
26 |
870 |
25 /
12 |
|
|
|
5,1-4 |
28 |
5 |
|
|
|
19 |
12 |
19 |
|
|
|
089 |
19 |
97 |
|
|
|
|
|
11 |
|
|
|
86 |
20 |
|
|
|
|
|
|
274 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|