FASTETIDEN

4. søndag i fastetiden

3. rekke

 

 

Hjem                                                4. søndag i fastetiden – hovedside

Eksegese

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

 

 

 

5. Mos. 8,2-3

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Teksten er hentet fra et langt avsnitt der Moses taler til folket, før de går inn i det lovede land. Han minner dem om det Gud har gjort for dem, mens de har vært i ørkenen og han gir dem instruksjoner for hvordan de skal fortsette å holde seg til Gud, også etter at de har kommet inn i det lovede land. I kapittel 8 formaner Moses folket til lydighet mot Gud og minner dem om hvordan Gud hittil har vært med dem, vv. 1-6. Så advarer han dem mot å glemme Guds velgjerninger, når de kommer inn i det lovede land, vv. 7-18, for så til slutt å forkynne Guds straff over de ulydige, vv. 19-20.

I v. 1 taler han om ”alle de bud” som han skal gi dem i dag. Disse budene, alt det Moses denne dagen taler til folket, skal de holde seg til. Det er viktig, ja så viktig at Moses igjen og igjen i sin tale henviser til at de må holde dem, 5. Mos. 11,8.32; 12,1; 19,9; 26,16 og flere andre steder. Begrunnelsen for hvorfor de skal holde dem er at de skal kunne leve og bli tallrike. Det er en sammenheng mellom hvordan folket lever i framtiden og hvordan de vil få det i det lovede land. Dessuten begrunner Moses det med at det er nødvendig for at de i det hele tatt skal komme inn i det lovede land.

Israel oppfordres så sterkt til å huske Herrens velgjerninger mot dem, v. 2. En del av disse velgjerningene var slikt som skulle være en skole i ydmykhet og en prøvelse for å se om de ville holde Guds bud. De ble holdt i ørkenen i svært lang tid, 40 år, men det gjorde dem avhengige av Gud. En av ydmykelsene var at Gud lot folket sulte, v. 3, for så å gi dem manna, 2. Mos. 16,14-19. Manna var en mat de ikke kjente og den var svært spesiell, da den regnet ned fra himmelen hver natt, i akkurat passe mengde for en dags forbruk. På denne måten ble folket svært avhengige av Gud og de så helt konkret hvordan Gud gav dem mat hver eneste dag. Moses begrunner nå hvorfor Gud gjorde dette, det skjedde for at folket skulle ”forstå at mennesker ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn”. Denne begrunnelsen viser Jesus til når han blir fristet av djevelen i ørkenen, Matt. 4,4; Luk. 4,4. Deg handler er om Guds omsorg for sitt folk, gjennom hver dag og helt inn i himmelriket.  

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

Til den som husker på ham, gir Gud:

-         brød til å leve av i dag

-         ord til å leve på i dag

-         ord til å dø på i morgen

 

Salmeforslag

NoS 873 – Jeg er livets brød