ÅPENBARINGSTIDEN

1. søndag etter Kristi åpenbaringsdag

Tilbake                                                                                                                                                    Litteraturliste

 


T-tekster

1. Mos. 28,10-19a

Sal. 2,1-8

Luk. 3,15-17.21-22

Hebr. 10,19-22

 

Til dagen

Se hovedsiden – 1. rekke eller 2. rekke

 

Luk. 3,15-17.21-22

(Prekentekst 2007)

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Etter de to innledende kapitlene med Jesu fødsel og barndom følger Lukas opp med fortellingen om hvordan Jesu gjerning forberedes, 3,1-4,13. Lukas begynner med å plassere Døperen Johannes inn i handlingens sentrum, 3,1-20. Samtidig er dette avsnittet nært knyttet til det tidligere materialet om Johannes i Lukas 1. Deretter forskyves Johannes ut av sentrum igjen, 3,19-20, og Jesus kommer inn, 3,21-4,13. Jesus må forberedes innfor den oppgaven han har, først gjennom dåpen, 3,21-22 og så gjennom fristelsen, 4,1-13. Mellom disse fortellingene har Lukas plassert opplysninger om Jesu alder og slektsforhold, 3,23-38. Vi finner paralleller til fortellingene om Døperen Johannes og Jesu dåp hos de andre synoptikerne og også hos Johannes.

Lukas bruker mer tid på å fortelle om innholdet i Johannes budskap enn på å beskrive selve dåpen, 3,7-18. Dette peker på Johannes’ rolle som en herold for godt budskap, jfr. Jes. 40,1-9 og gjør det også mulig med tolkning av dåpens rituelle innhold. Dåpen ses på som en overgangsrite i det folk kommer bort fra sine vanlige liv for å ta del i Johannes’ undervisning gjennom dåp, de gjennomgår en omvendelsesdåp som tegn på deres nye/fornyede forhold til Guds vilje og de vender tilbake til sine vanlige liv etter å ha akseptert utfordringen til å leve i henhold til det som forventes av sanne barn av Abraham. Døperen Johannes’ tale om eskatologisk krise, 3,7-9, leder til to typer av spørsmål fra hans tilhørere. Først er spørsmålet hvordan de skal forberede seg selv, 3,10-14 og så videre til spørsmålet om Johannes er Messias, 3,15-17. Dette avviser Johannes, samtidig som han betoner behovet for å være forberedt.

Etter å ha hørt døperen Johannes tale var hele folket fylt med forventning, v. 15. Det de hadde hørt var så sterkt at de faktisk lurte på om Johannes kunne være Messias. Vi får ikke høre noe om hvordan Johannes kunne vite at folket lurte på dette, men det er tydelig at han er oppmerksom på det og svarer på deres antagelse, v. 16. Etter Johannes skal det komme en som sterkere og større enn ham. Johannes gjør det klart at Messias er ham overlegen når det gjelder status – Johannes anser seg ikke engang være verdig til å være hans slave som løser remmen på sandalene hans. Johannes karakteriserer seg selv som en budbringer eller profet som forbereder veien for han som skal komme. Han uttrykker seg på en måte som minner om Mal. 3,1; 4,5, samtidig som han bekrefter sin rolle i henhold til Luk. 1,17.76; 3,4-6. Johannes mener også at Messias er sterkere enn han selv, hvilket tydeligvis handler om en høyere status og framfor alt hans dåp. Messias skal døpe med ”Hellig Ånd og ild”. Den Hellige Ånd har vi allerede møtt flere ganger i Lukas 1,5-2,52, der Ånden bemyndiger og veileder. For Lukas har Ånden så langt dels vært en manifestering av eskatologisk velsignelse og dels en bemyndigende tilstedeværelse som er veldig viktig for Guds frelsesplan. Her spiller dette fortsatt med, samtidig som også aspekter som renselse kommer inn her. Ild kan også ha denne betydning. Luk. 3,16 kan lese som parallelt med Apg. 1,5 og 11,16. Det er tydelig at Lukas så utgytelsen av Ånden på pinsedag som en oppfyllelse av Døperen Johannes’ løfte. Det er imidlertid også mulig å lese det på en annen måte, som om det handler om to dåp, en med Den Hellige Ånd og en med ild. Dette sammenfaller med Jesu ord i 12,49.

Språket Døperen Johannes bruker i v. 17 forutsetter at prosessen med å rense kornet allerede er ferdig, selv om bildet generelt blir tatt for å handle om denne renselsen. Det som da gjenstår er å rydde treskegulvet og dette er det Johannes taler om. Messias rolle blir da å erklære eller bestemme dommen over folket på bakgrunn av deres respons på Døperen Johannes. Her legger Johannes til rette for en forventning om en umiddelbar dom, hvilket ikke blir tilfellet når han som skal komme kommer. Døperen Johannes lurer også sener på om Jesus virkelig er den de venter på, jfr. Luk. 7,18-20.

Lukas velger å fortelle om at folket og Jesus ble døpt, etter at han har fortalt om at Døperen Johannes ble kastet i fengsel, v. 20. Etter å helt kort ha konstatert at de ble døpt, v. 21, går Lukas over til det han er mest opptatt av, nemlig hva som skjedde videre. Her følger tre parallelle utsagn: ”åpnet himmelen seg”, ”Den Hellige Ånd kom ned” og ”lød en røst”, vv. 21-22. Dette skal ha skjedd etter at Jesus var døpt, mens han stod og bad. Scenen er satt inn i en apokalyptisk verden. Både at himmelen åpner seg og den himmelske stemmen som taler er kjent fra apokalyptisk litteratur, jfr. Esek. 1,1; Åp. 4,1; 19,11 og for stemmen se Esek. 1,25; 1,28-2,1; Åp. 4,1; 10,4. Hos Esekiel møter vi også en guddommelig stemme i kombinasjon med en bydende ånd, Esek. 2, hvor også budskapet er et profetisk oppdrag. Hos Lukas nevnes ofte bønn i forbindelse med åpenbaring, oppdragsgiving eller bemyndigelse, jfr. Luk. 1,19-20; 2,37-38; Apg. 4,23-31; 9,10-19; 13,1-3; 22,7-21. Disse apokalyptiske elementene fører oppmerksomheten til et av de sentrale fokusene i denne scenen, nemlig den guddommelige proklamasjonen av Jesu status. Her blir Jesu relasjon til Gud og Guds frelsesprosjekt proklamert av Gud selv. Lukas har også tidligere pekt på dette, jfr. Luk. 1,32-35.41; 2,11. Guds ord i 3,22 et er ekko fra GT. Vi hører først Salme 2,7. Guds stemme responderer med engelen Gabriel i Luk. 1,32-35, hvor Davids trone og Guds sønn kobles sammen. For Lukas er Jesu dåp også en manifestering av hans salving for guddommelig tjeneste. Den andre teksten som høres er Jes. 42,1. Dette stedet knytter guddommelig glede med salvelsen av Ånden for guddommelig misjon. Også tekster om Herrens tjener, Jes. 42,6; 49,6 og om Herrens lidende tjener, Jes. 53, klinger med her. Ved hjelp av den himmelske røsten får Jesus sanksjon som Guds representant og Jesu identitet og oppgave blir tydelig.

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

Jesus Kristus, Messias og Guds Sønn

-         Messias – den salvede kongen av Davids ætt

-         himmelen er åpen og Gud taler

-         Guds Sønn – vår frelser

 

Salmeforslag