ÅPENBARINGSTIDEN

Såmannssøndagen

Tilbake                                                                                                                                                    Litteraturliste

 


T-tekster

Rom.10,13-17

Fil. 2,12-16a

Sal. 33,(1-)4-9

Åp. 19,11-16

 

Til dagen

Se hovedsiden – 1. rekke eller 2. rekke

 

Sal. 33,1-9

(Prekentekst 2004)

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Salmen har like mange vers som det er bokstaver i det hebraiske alfabet, 22. Derfor taler man om at salmen er en ”alfabetiserende salme”.

Salmen har hymnens kjennetegn, og begynner med en oppfordring til lovprisning, v.1-3, fulgt av hoveddelen, v. 4-19, som begrunner lovprisningen og til slutt kommer en tillits-sang, v. 20-22. Temaet i salmen, at Herren er skaper, konge og hersker, ligger nær kongesalmene, jfr. Sal. 24. Det gjør at man kan diskutere om salmen er vanlig hymne.

Salmen starter med en oppsang, v. 1-3, som er en lovprisning. Deretter følger hoveddelen, v.4-19, som kan deles i tre, v. 4-9 – om hvordan Herren er og handler ved ordet, v. 10-12 – om at Herrens plan står fast og v. 13-19 – om Guds forsyn. Avslutningen, v. 20-22 er en tillitserklæring.

Mye tyder på at salmen har vært brukt i festforsamlingen og er blitt til i ettereksilsk tid. Det er uenighet om under hvilken fest den har vært brukt og ulike forskere har argumentert for at den har sin plass i en hylningsfest til kongen, i en paktsfornyelsesfest eller i en høsttakkefest.

De første tre versene er en direkte oppfordring til lovprisning, og tre imperativer brukes for å understreke det, ”rop av fryd for Herren”, ”lovsyng ham” og ”syng for ham en ny sang”. Musikk skal ledsage sangen og i v. 2 nevnes flere instrumenter, lyre og tistrenget harpe. At det er to instrumenter som nevnes betyr ikke at ingen andre kan brukes, men heller at disse to her får representere instrumentene.

Det er de rettferdige og de oppriktige som er adressater for oppfordringen. ”De rettferdige” er de som blir i pakten i et rett forhold til Gud, og ”de oppriktige” (hebr. jesarim) er de som vil leve for Guds åsyn, jfr. 5. Mos. 6,18; 12,25.

Sangen må være ”ny”, v. 3, jfr. Sal. 96,1; 98,1; Jes. 42,10. Det betyr ikke at den må være nydiktet, derimot at den må synges slik at den gir gjenklang i hjertet og en opplevelse av å være frisk og ny. Den åndelige opplevelsen skal vedlikeholdes og det skjer gjennom stadig nye opplevelser med Herren.

Videre kommer begrunnelsen for hvorfor det skal lovsynges, v. 4-19. Første delen av denne begrunnelsen, v. 4-9, tar for seg hvordan Herren er og hvordan han handler ved ordet.

Herrens ord (hebr. debar Jahve) går både på uttalte setninger og på handlinger, jfr. Hebr. 1,14. Disse ordene er sannhet (hebr. jasar), hvilket betyr at de er rette, oppriktige, troverdige og ekte. Herrens ord fullfører hans vilje, jfr, 1. Mos. 1, og de er virkekraftige og gode.

At Gud elsker rett og rettferd (hebr. tsedaqah et misjpat) handler ikke om moral, men om et rett hjerteforhold. Ordene referer til pakten og forutsetningene for å stå i den. Disse ordene er bundet sammen med godhet (hebr. chæsæd), nåde. Guds godhet fyller hele jorden.

De neste versene, 6-7, får oss til å tenke på Guds skapergjerning. Her har også hans pust (hebr. ruach) vært medvirkende. Ruach kan oversettes med ”ånd” og er noen steder personifisert. Hva Gud har gjort med havvannet fortelles i v. 7. Han har lagt det i et kar, et opplagsrom. Havet er noe Gud har herredømme over, til motsetning for de sterke mytiske forestillinger om havet vi finner i babyloniske skrifter.

Avsnittets to siste vers, 8-9, framhever Guds suverenitet. Hele verden må frykte ham og skjelve. På den måten innretter alt det skapte seg under sin Herre. Guds ord er virkekraftige, jfr. Sal. 147,15; Jer. 23,29.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Hebr. 4,12-13, som er episteltekst etter 2. rekke taler om Guds virkekraftige ord og vi kan godt hjelpe menigheten til å se linjene mellom de ulike tekstene denne dagen. Det er Guds ord som står i sentrum. Samtidig kan vi ikke se bort fra Ordet med stor O, Jesus Kristus, og Johannesprologen. Der trekkes også linjene til skapelsen og 1. Mos. 1. Jesus Kristus er verdens Frelser, han er sannhet og han kommer med rett, rettferd og nåde til oss. Han kommer med hjelp til oss, slik at vi kan få et rett hjerteforhold til Gud og Den Hellige Ånd virker dette i oss.

Dagen preges selvfølgelig for mange av oss av at det også er Bibeldagen og menighetens ofring går til Bibelselskapet. I år jubilerer det internasjonale bibelselskap. Kanskje kan det markeres. Guds ord har en lang og virkekraftig historie og det kan være på sin plass å trekke fram eksempler fra denne. Se på materialet som kommer fra Bibelselskapet.

Prekendisposisjoner

 

Salmeforslag