ADVENTSTIDEN

4. søndag i advent

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

Jes. 52,7-10

Fil. 4,4-7

Joh. 1,19-27

 

Til dagen

Kjenn etter hvordan forventningene øker jo nærmere målet du kommer. Nå er vi snart der, om bare noen dager er det jul og forberedelsestiden er over. Med økt forventning kommer gjerne gleden når vi venter på noe godt. Glede er et stikkord denne søndagen. I dag kan vi glede oss, for Herren er nær.

Kollektbønnen er med på å vende vårt blikk framover til julens høytid, i det vi ber om å få feire denne hellige høytid i Guds kirke. Samtidig peker den på vårt eget forhold til det som profetene vitner om og ikke minst det Døperen Johannes vitner om, be om nåde til å ta imot vitnesbyrdene i tro.

Dagens GT-tekst forteller om at hele verden ”får se frelsen fra vår Gud”. Epistelteksten taler om glede, en glede vi har i Gud, uavhengig av oss selv, en glede som gjør at vi kan glede oss bestandig. I evangelieteksten fra Johannes svarer Døperen på spørsmål om hvem han selv er og vitner om Jesus, som skal komme etter ham.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 19 - oi Ioudaioi - jødene

Hos Johannes kan man skille mellom en neutral bruk av ordet (om det jødiske folk generelt) og en typisk johanneisk bruk. Den typiske johanneiske bruk av uttrykket handler om makthaverne som er fiendtlige mot Jesus og hans gjerning. Her er det jødene i Jerusalem som er en gruppe og den assosieres med prestene og levittene.

v. 19 - iereis kai LeuitaV - prestene og levittene

Etter eksilet hadde disse to gruppene ulike funksjoner i templet i Jerusalem. I NT nevnes de sammen bare på dette stedet, mens det i GT er vanlig at de nevnes sammen.

v. 20 - wmologhsen kai ouk hrnesato, kai wmologhsen - han bekjente og benektet ikke, han bekjente

På denne gjentagende måten, to ganger positivt og en gang negativt, framhever Døperen vitnesbyrdet om seg selv. Både hos Johannes og andre steder i NT brukes omoloein og arneisqai om å bekjenne og fornekte Kristus, Joh. 9,22; 12,42; 13,38; 18,25.27.

v. 24 - kai apestalmenoi hsan ek twn Farisaiwn - ”Noen av de utsendte var fariseere.”

Når teksten oversettes slik er det uklart hvorfor grunnteksten mangler ”noen”, tineV. Det finnes en liknende konstruksjon uten tineV i Joh. 16,17. Det er også mulig å oversette ”de var utsendt av fariseerne”.

v. 24 - twn farisaiwn - fariseere

Fariseerne sto på Jesu tid mot prestene og levittene og de hadde ingen autoritet til å sende disse av gårde.

Eksegese

Dagens avsnitt følger rett etter Prologen, 1,1-18 i Johannesevangeliet. Når evangelisten begynner sin forteller gjør han det gjennom Døperen Johannes. Bak avsnittet ligger den synoptiske tradisjonen om Døperen og spesielt hans profeti om han som skal komme, Mark. 1,7f; Matt. 3,11; Luk. 3,16. Vi skimter forellingen om Jesu dåp, Mark. 1,9-11; Matt. 3,13-17; Luk. 3,21f og bak ligger også spørsmålet som senere stilles av Døperen, fra fengselet, til Jesus, Matt. 11,2-6; Luk. 7,18-23. Hos Johannes ser Døperen Jesu autoritet tidlig, jfr. Matt. 3,14f, men se også spørsmålet fra fengselet, Matt. 11,2-6, hvilket tyder på at Johannes umulig kan ha forstått dette så tidlig. Evangelisten utbroderer ikke de forskjellige hendelsene i forbindelse med Døperens dåp og forkynnelse, men fester i stedet oppmerksomheten på kontrasten mellom Døperen og Jesus. Her vitner Døperen først om seg selv, vv. 19-28, og så om Jesus, vv. 29-34. Etter dette vitnesbyrdet vises hvordan Døperens disipler og deres venner blir Jesu første disipler, vv. 35-51. På samme måte som i Prologen, vv. 6-8, poengterer Døperen Johannes hvem han ikke er.

V. 19 begynner med å fortelle at dette er Johannes vitnesbyrd, marturion, og vi forventer et vitnesbyrd om Jesus, men det kommer ikke før neste dag, v. 29ff. Først taler Johannes Døperen om seg selv og foranledningen er at det kommer sendebud fra Jerusalem. Jødene (se ovenfor), sendte prester og levitter, v. 19 og fariseere, v. 24 (se også ovenfor). Noen antyder at de som ble sendt til Døperen Johannes var spesialister på de jødiske renselsene, som er viktige i kap. 1-2. Samtidig kan evangelistens bruk av ”prester og levitter” og ”fariseere” i v. 24 tyde på at han ikke er helt kjent med situasjonen i Jerusalem på Jesu tid. Det kan være at Johannes ganske enkelt har brukt en kjent gammeltestamentlig frase for å beskrive jødiske funksjonærer. Evangelistens måte å tale om ”jødene” på gjenspeiler en senere tid, da det fariseiske partiet er blitt mer innflytelsesrikt og de kristne er blitt utestengt fra synagogene. Hos Johannes beskrives jødene mindre konkret enn hos synoptikerne og betegner vanligvis folkets ledere. De er representanter for ”verden”, som nekter å tro og er mistenksomme mot Jesus og Døperen. Sendebudene spør hvem Døperen er, ”Su tiV ei;”. Spørsmålet minner om Jesu egw eimi, se Joh. 6,35; 8,34.

I v. 20 svarer Døperen, til oversettelsen se ovenfor, med et negativt utsagn. Han er ”ikke Messias”. Både dette svaret og utsendelsen av sendebud taler for muligheten av at noen mente at Døperen Johannes kunne være Messias. Dette benekter han kategorisk. Det er mulig at ”jeg” her er betont – jeg er det ikke, men det finnes en annen her som er det. Svaret fører til et nytt spørsmål, v. 21, ”er du Elia?”. Døperen svarer igjen benektende. I de synoptiske evangeliene sies Døperen å være Elia, særlig Matteus er veldig klar, Matt. 11,14; 17,12. Markus aksepterer også dette, Mark. 9,13. Lukas er mer tvilende til å identifisere Døperen med Elia. I stedet viser han til visse trekk hos Jesus som likner på Elia, jfr. Luk. 4,24-26 med 1. Kong. 17,7-24 og Apgj. 1,2.9ff med 2. Kong. 11-13. Når Johannes lar Døperen selv bekjenne at han ikke er Elia, kan det ha å gjøre med evangelistens kritikk av Døperens disipler, som i ham så en slags messiansk skikkelse. Evangelisten vil heller understreke at det er Jesus som skal komme med Elias kraft. Når Døperen svarer at han heller ikke er Elia, fortsetter sendebudene med å spørre om han er profeten, o profhthV. Profeten kan her ikke være en tittel for Kristus, jfr. 7,40f, hvor noen tror at Jesus er profeten, mens andre Kristus. Både jøder og samaritanere ventet på Profeten, det vil si en som likner Moses, jfr. 5. Mos. 18,15-18, dette kommer utførlig fram i forbindelse med Jesu møte med den samritanske kvinnen, Joh. 4,19ff. Døperen Johannes benekter at han skal være Messias, Elia eller Profeten, samtidig som han indirekte sier at Jesus kan være alt dette.

I v. 22 har tydelig sendebudene fått nok. De må ha et svar å gi sine oppdragsgivere, de må få vite hvem Døperen Johannes er. Nå spør de hvem han selv sier at han er. Døperen svarer, v. 23, med et sitat fra Jes. 40,3, jfr. Mark. 1,3. Det er som han vil fortelle at han ikke korresponderer med noen kjent person, men han er bare en røst. Samtidig er hans virke forutsagt i GT. Synoptikerne har også med et sitat fra Mal. 3,1, se Mark. 1,2, og ser på den måten en ny Elia i Døperen, ettersom ”min budbærer” i Mal. 3,1 sener i boken, 4,5, tolkes på Elia som skal sendes før Herrens dag.

V. 24 introduserer en ny gruppe, fariseerne, se ovenfor til oversettelsen. Selv om verset er av parentetisk art og litt vanskelig å oversette, kan vi i hvert fall si at det innleder en fase to i utspørringen av Døperen. Etter å ha spurt om hvem han er, går de nå over og spør om hvorfor han døper, v. 25, når han ikke er Messias, Elia eller profeten. Spørsmålet handler om hvorfor Døperen utfører en offisiell handling, når han ikke har noen offisiell status. Døperen viser med sitt svar, v. 26, at hans handling er en forberedende handling, som skal fullføres av ”han som kommer etter”, v. 27. Evangelisten lar Døperen henvise til den skjulte Jesus, ”midt iblant dere står en dere ikke kjenner”, det finnes ingen paralleller til dette. I v. 27 ligger Johannes når opp til Mark. 1,7, men utelater at Jesus er ”sterkere” enn Døperen. Johannes viser på en annen måte at Jesus er høyere enn Døperen, Jesus den skjulte, v. 26 var før Døperen, v. 30.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Døperen vitner om Jesus, det skal også vi gjøre på denne siste søndagen før jul. Forrige søndag var det Jesus som vitnet om Johannes og bot og omvendelse sto sentralt, nå vender vi blikket mot Jesus Kristus, brudgommen. Gleden til brudgommens venn skal bli til vår glede i dag, slik han gledet seg over å høre brudgommens røst, skal vi finne glede i å høre Guds Sønns røst.

Prekendisposisjoner

Vitnesbyrdet om han som skal komme

-         Døperen sier at det ikke er han

-         Døperen peker på at Jesus er Messias, Elia, profeten

-         Vi venter på han som skal komme

 

Salmeforslag

NoS 3 – Å kom, å kom, Immanuel

NoS 525 – Rop det ut (se Jes. 52)

 

 

Fra 4. søndag i advent har jeg ingen salmelister og heller ingen preken. Tyder på at denne dagen har jeg foreløpig ikke hatt gudstjeneste. Mange steder velger man å ha en sangkveld og ”synge julen inn”.