FASTETIDEN

Askeonsdag

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

Jes. 58,5-9a

1. Joh. 3,4-8(-10)

Matt. 6,16-18

 

Til dagen

Fastetiden begynner med askeonsdag og dagen ble vanlig å markere fra ca år 450. I dag er det kveldsgudstjeneste i noen kirker, mens de aller fleste ikke har noen gudstjeneste denne dagen. Dagens navn peker på den bibelske skikk ”å kle seg i sekk og aske”, som uttrykk for bot, jfr. Dan. 9,3; Jona 3,6; Matt. 11,21. Skikken å tegne kors i pannen med aske denne dagen, uttrykker at man går inn i en botstid.

Tekstene denne dagen handler om den fasten Gud vil ha. Jesus viser seg som han som er kommet ”for å gjøre ende på djevelens gjerninger”, 1. Joh. 3,8.

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Dagens tekst er hentet fra Bergprekenen, Matt. 5-7. Fokuset er nå den nye fromheten, Matt. 6,1-18 og dette avsnittet inneholder tre utsagn, som alle har en likartet oppbygging. Disse tre kjerneordene er særstoff for Matteus, men Fadervår, Matt. 6,9-13, finner vi i Luk. 11,2-4, i en kortere form. Utsagnene handler om almisser, vv. 2-4, bønn, vv. 5-6 og faste, vv. 16-18 og de inneholder alle de samme sju leddene, 1) Når du/dere gir almisse/ber/faster, 2) skal du ikke … som hyklerne …, 3) for å bli æret av mennesker., 4) Sannelig, jeg sier dere: de har alt fått sin lønn., 5) Men når du gir almisse/ber/faster, 6) da … i det skjulte, 7) Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. I jødedommen ble de tre gjerningene almisse, bønn og faste sett på som de fremste av de gode gjerninger. Jesus polemiserer her mot hyklernes praksis og setter den nye formhetspraksisen opp mot deres. Avsnittet blir på den måten en fortsettelse av antitesene, 5,21-48. Forskjellen er at det nå dreier seg om hvordan den nye rettferdighet skal ytre seg i det religiøse liv.

I v. 16 vender Jesus tilbake til den antitetiske formen i utsagnene om almisse og bønn, vv. 2-6, etter det lange innskuddet om bønn, vv. 7-15. Nå er det fasten han vil si noe om. Jesus peker på hvordan fariseerne viser med det ytre at de faster. Dette var en del av deres skikker. I forbindelse med faste vasket og salvet man seg ikke, strødde aske på hodet og hadde sekkestrie som klær. Jesus peker på at fasten på denne måten ble en demonstrasjon av fromhet i stedet for et uttrykk for bot og omvendelse overfor Gud. Selv om Jesus ikke sier noe om tidspunktet for fasten, er det på sin plass og si litt om jødenes tradisjoner på denne tiden. Det var vanlig å faste på enkelte høytidsdager, så som den store forsoningsdagen, jfr. 3. Mos. 16,19-31. Det var en dag hvor hele folket skulle faste. Den enkelte jøde kunne også faste andre dager, jfr. Neh. 1,4; Dan. 9,3. Fariseerne fastet gjerne to ganger i uka, jfr. Luk. 18,12, på mandag og torsdag.

Den faste som Jesus anbefaler skal avvikles uten noen spesielle ytre former, v. 17. Disiplene skal både vaske og salve seg, når de faster. På denne måten kan ikke folk se at de faster, v. 18 og fasten skjer innfor Gud alene. Det handler om å vende hjertet helt til Gud. Faste er noe de skal gjøre overfor Gud, ikke for å vise seg for mennesker.

Jesu ord her står i en viss spenning til Matt. 9,14f, der det stilles spørsmål om hvorfor Jesu disipler ikke faster og svaret fra Jesus er at de ikke skal faste mens han er i livet. Forklaringen kan være at Jesus her i Bergprekenen peker framover til tiden etter hans død, eller at hans disipler faktisk fastet ved spesielle anledninger, Matt. 17,21, og at dette ikke ble kjent, siden de ikke unnlot å vaske og stelle seg, eller kledde seg på en spesiell måte.

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Pasjonen, eller Jesu lidelse, og kampen, den kristnes kamp, er de to motivene som går igjen i hele fastetiden. Pasjonen blir tatt opp spesielt mot slutten, den siste uka før påske, mens kampmotivet er tydelig framme hele tiden. Kampen hører sammen med seier, slik Jesu kamp hører sammen med seier. Med dagens evangelietekst ser vi konturene av begge motivene. Jesus taler om sin lidelse og Peter står midt i den kristnes kamp.

Fasten er en forberedelsestid. Har man gudstjeneste på Askeonsdag, kan man godt la det være starten også for fasteaksjonen og dele ut fastebøsser.

Prekendisposisjoner

En rett faste

-         for min skyld – vende hjertet mot Gud

-         innfor Guds åsyn

-         midt i hverdag og fest

 

 

Salmeforslag

NoS 164 – Stille, stille! Jesus lider

 

Salmelister