FASTETIDEN

Maria Budskapsdag

Tilbake            5. søndag i faste             Palmesøndag                                                                              Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

Jes. 7,10-14

Rom. 8,1-4

Luk. 1,26-38

 

Til dagen

Dette er en gledesdag, plassert midt i fastetiden, til tross for at den egentlig ikke har noe med fasten å gjøre. Feiringen av dagen startet allerede rundt år 350 og ca år 700 ble den en fast festdag på 25. mars. Det er en Kristus-fest, hvilket kommer tydelig fram i den gamle Mariavisen vi har bevart i Norsk salmebok, nr. 115. Maria er jomfruen som Gud viser sin miskunn på og sønnen hun fødte skal vi love og prise. Dagen feires hos oss på den søndag som kommer nærmest 25. mars.

Dagen er en underets og gledens dag. Linjene går fra denne dagen til jul, 9 måneder fram i tid, og samtidig går linjene også til påske, hans død på korset for vår skyld. Teksten fra Jesaja taler om et tegn Gud vil gi menneskene, at en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, Immanuelstegnet. I epistelteksten forklarer Paulus at Gud sendte sin Sønn for syndens skyld. Evangelieteksten forteller hvordan Herrens engel kom til Maria og fortalte at hun skulle føde en sønn.

Dagens brudd med fastetiden ser vi også tydelig i dagens hvite farge og litaniet byttes ut som forbønn. Vi kan også bruke samme prefasjon, som for juletiden under nattverden.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 27 - parqenoV - jomfru

Ordet betyr en ung, ugift jente og bærer i seg jomfruelighet. I følge v. 34 er det helt klart slik her at det er en jomfru.

v. 27 - mnhsteuw - trolovet

Trolovelsen kunne finne sted allerede når jenta var 11-12 år og varte vanligvis et år. En trolovelse var like bindende som et ekteskap, men de to bodde ikke sammen enda.

Eksegese

Etter et forord til Teofilus, Luk. 1,1-4, begynner Lukas sin fortelling om Jesus og hans liv, med å fortelle om Jesu fødsel og barndom, Luk. 1,5-2,52. Først kommer to forutsigelser, den om Johannes’ fødsel, Luk. 1,5-25, og så den om Jesu fødsel, Luk.1,26-38. Deretter forteller Lukas om møtet mellom de to mødre, Maria besøker Elisabet, Luk. 1,39-56. Lukas har med fortellingene om de to fødslene, Luk. 1,57-80 og 2,1-20, og om hvordan Jesus ble omskåret i templet, Luk. 2,21-40. En eneste fortelling fra Jesu barndom er tatt med, Luk. 2,41-52.

Fortellingen om budskapet til Maria, 1,26-38, har ingen direkte paralleller, men Matteus har med fortellingen sett fra Josefs ståsted. Hos Matteus er det Josef som får besøk av en engel og til ham blir budskapet gitt, Matt. 1,18-25. Lukas forteller både om hvordan Johannes’ og Jesu fødsel foregås av et budskap fra en engel og en overnaturlig unnfangelse og de to fortellingene har flere likheter. Allerede åpningsordene i v. 26 knytter de to fortellingene sammen, ved å referere til ”den sjette måneden”, jfr. vv. 1,24.36.56. I begge fortellingene er det en engel, 1,11.19.26, som bærer fram budskapet fra Gud. Engelen Gabriel kjenner vi som en eskatologisk budbærer fra Daniel og Sakarja. Språket og formen i de to fortellingene, vv. 5-23 og vv. 26-38, bærer også preg av likhet. De har begge med følgende progresjon – 1. introduksjon av foreldre, 2. beskrivelse av hindringer for graviditet, 3. møte med en engel, Gabriel, 4. respons på engelen, 5. ”Frykt ikke” med adressering ved navn, 6. løfte om en sønn, 7. innsigelse, 8. løfte om et tegn, 9. engelens avreise. Det er tydelig at parallellismen mellom de to fortellingene er villet, samtidig som det reiser spørsmål om hvilken av dem som var først. Fortellingen om Johannes viser en større anhengighet av gammeltestamentlige modeller og er derfor neppe basert på fortellingen om Jesus. Samtidig inneholder fortellingen om Jesus så mange egne særtrekk at den ikke bare kan være en imitasjon av fortellingen om Johannes. Det trolige er da at det er to separate fortellinger som er gjensidig avhengige av hverandre. Informasjonen som gis i fortellingen om Jesus tyder på at den må være basert på informasjon fra Maria selv, enten direkte eller gjennom noen som har stått henne nær.

Forutsigelsen til Maria er nært knyttet sammen med det foregående tidsmessig, ”den sjette måneden”, og gjennom at det er den samme budbæreren som kommer igjen, v. 26. Stedet er nå et helt annet. Engelen kom til Sakarja mens han var i templet i Jerusalem, ved røkelsesalteret, v.11, her kommer engelen til den lille byen Nasaret i Galilea. Engelen Gabriel kommer til Maria, v. 27. Det første vi får vite om henne er at hun er jomfru (se ovenfor) og trolovet (se ovenfor) med Josef. Deretter blir vi kjent med Josefs herkomst, han er av Davids ætt. Til slutt i verset får vi vite at kvinnens navn er Maria, og i den forbindelse gjentas også at hun er jomfru, to onoma thV parqenou Mariam. At det er en jomfru engelen her kommer til er helt klart viktig siden det gjentas to ganger, samtidig understrekes det også av hentydningen til Jes. 7,14, både her og i v. 31. Vi vet ikke hvor gammel Maria var, jfr. ovenfor, vi vet at hun enda ikke levde med Josef. Han nevnes her utførlig på grunn av at han er av Davids ætt og det er viktig for det som følger.

Engelen Gabriel kom inn til Maria, v. 28 og hans hilsen består av tre deler. Først åpner han med Caire, ”Vær hilset”, en vanlig måte å hilse på i NT og i gresk språkbruk. Så fortsetter han med kecaritwmenh, ”du som har fått nåde”, et uttrykk som indikerer at Maria har blitt spesielt favorisert av Gud, i det at han allerede har valgt henne til å bli mor til Messias, 1,30. Engelen avslutter sin hilsen med o kurioV meta sou, ”Herren er med deg”, en gammeltestamentlig hilsen, Dom. 6,12; Rut 2,14, som er ment som en stadfestelse mer enn et ønske. Maria reagerer spontant på dette, v. 29, med forskrekkelse og undring. Hennes reaksjon åpner for engelens videre tale, v. 30, mh fobou, ”frykt ikke”, selv om dette er et nærmest stereotypt svar fra en himmelsk besøker, 1,13; 2,10; Apgj. 18,9; 27,24; jfr. Matt. 1,20; 28,5.10; Åp. 1,17. Årsaken til at Maria ikke trenger å frykte er at hun har funnet nåde, euriskw carin, hos Gud. Uttrykket er likt den vanlige gammeltestamentlige frasen masa’ hen, 1. Mos. 6,8; Dom. 6,17; 1. Sam. 1,18; 2. Sam. 15,25, og uttrykker Guds frie valg til å velge ut noen kvinner og menn.

Engelen forteller at Maria skal bli med barn, få en sønn og gi ham et navn, v. 31. Gabriels ord minner om 1. Mos. 16,11f og reflekterer også Jes. 7,14. Akkurat som når det gjelder Johannes blir barnets navn gitt av Gud. Det er spesielt at det er moren som her får beskjed om hvilket navn barnet skal ha, det kan speile det at barnet ikke har noen menneskelig far, samtidig som det samme skjedde i 1. Mos. 16,11, så poenget bør ikke presses. Navnet Jesus korresponderer med det hebraiske yehôsua eller yesûa som var et vanlig jødisk navn. Det betyr ”Gud frelser” og betydningen ble sett på som spesielt viktig, Matt. 1,21, jfr. Luk. 2,11. Barnets storhet, jfr. 1,15, kommer til syne i den høytidelige tittelen som skal bli ham til del, v. 32. Tittelen er mer enn et navn, den indikerer hva personen virkelig er. Tittelen ”Den Høyestes Sønn”, uioV uyistou, betyr det samme som den mer vanlige ”Guds Sønn”. I GT finner vi hyppig tittelen o uyistoV om Gud, hebraisk ’el ’elyôn, 1. Mos. 14,8. Videre nevnes hans forhold til David og det tydeliggjør at vi her har å gjøre med Messias. Gjennom at forholdet til Gud nevnes først blir det klart at forholdet til David bygger på det første. Det handler her ikke om en adoptert Guds sønn, men om Guds Sønn. Den messianske naturen til barnets herredømme over Israel blir bekreftet av at den skal være evig, v. 33. Tanken baserer seg på Jes. 9,7, jfr. Mika 4,7.

Maria kommer nå med et spørsmål, v. 34, på samme måte som også Sakarja spurte om en forklaring på engelens budskap, 1.18, spør hun om hvordan engelens løfte skal skje i forhold til hennes situasjon. Hennes undring kommer av at hun ikke har seksuell omgang med noen mann og understreker på nytt at hun er jomfru.

Engelen gir nå svar på det og forklarer hvordan det skal gå til, v. 35. De to første delene av svaret er parallelle, og disse forbereder den tredje. ”Den Hellige Ånd skal komme over deg” og ” Den Høyestes kraft skal overskygge deg” er uttrykk for det samme og begge understreker at her er det ikke noen seksuell aktivitet. ”Komme over”, epercomai, brukes om pinseunderet, Apgj. 1,8 og ”overskygge”, episkiazw brukes om Guds nærvær som hviler over tabernakelet i skyen, 2. Mos. 40,35. Guds mektige nærvær skal hvile på Maria, slik at hun skal være fram et barn som er Guds Sønn. På grunn av dette skal barnet ”være hellig og kalles Guds Sønn”. Nå fortsetter engelen umiddelbart med å gi Maria et tegn, v. 36, hun får vite at hennes slektning Elisabet venter en sønn og er i sjette måneden. Engelen forteller på denne måten at Gud kan gjøre det umulige og uttrykker til slutt, v. 37 at for Gud er ingen ting umulig.

Scenen avsluttes med at Maria ydmykt aksepterer Guds vilje, v. 38. Hun beskriver seg selv som ”Herrens tjenerinne”, h doulh kuriou. ”Tjener/tjenerinne” brukes av menn som tiltaler sin herre og spesielt av rettferdige som tiltaler Gud, 1. Sam. 1,11; 25,41; 2. Sam. 9,6; 2. Kong. 4,16. Maria vedkjenner seg sin rolle i Guds plan, gjennom å kalle seg selv ”Herrens tjenerinne”. Lukas markerer gjerne himmelske veseners ankomst og avreise, Luk. 2,17; Apgj. 10,7, så også her.

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Selv om det i år ikke er Marias lovsang som er prekentekst kan vi la Marias lovprisning av Gud gjennomsyre både salmevalg og prekenform denne dagen. En utvidelse av Gloria, i hvert fall med utvidet Gloria, eventuelt med en eller flere andre lovsanger. Lar vi lovprisningen styre prekenen denne dagen, kan vi i tillegg til å bruke salmene før og etter preken, også ikke bare tale om lovprisningen, men også la menigheten lovprise som en del av prekenen.

 

Prekendisposisjoner

Hva betyr navnet Immanuel? (fra I morgen er det søndag, Laila Riksaasen Dahl)

1.     Engelen Gabriel

2.     Jesus – Immanuel, Gud med oss

3.     Maria

 

Fødselens og frelsens under (etter C.H. Martling)

1.     Fødselens under har alltid vakt menneskers undring

2.     Fødselens under er frelsens grunn

3.     Frelsens under er et fødselsunder

 

Salmeforslag

NoS 115 – Maria hun er en jomfru ren

 

Salmelister

1,1-3

 

 

 

 

118

 

 

 

 

    321,1-3

 

 

 

 

419

 

 

 

 

656

 

 

 

 

651

 

 

 

 

430