FASTETIDEN

Skjærtorsdag

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

2. Mos. 12,3-8.11

1. Kor. 10,16-17

Matt. 26,17-29

I 2011 er Luk. 22,14-20 prekentekst. Om teksten.

Til dagen

Skjærtorsdag har helt siden 300-tallet blitt feiret som en særskilt dag for Herrens måltid. Dagens navn har sin bakgrunn i ordet ”skir”, ren. Den lange botstiden som ble innledet på Askeonsdag ble koblet sammen med Skjærtorsdag og renselse fra botstidens aske og igjen kunne de botferdig delta i nattverden. I middelalderen var det også dagen for å vaske seg grundig. Det ble på den måten en dag for både indre og ytre vask. Evangelieteksten for 2. rekke er fortellingen om hvordan Jesus vasker disiplenes føtter.

Allikevel er skjærtorsdag først og fremst nattverdsdag, hvilket også flertallet av tekster vitner om. Den gammeltestamentlige teksten forteller om opprinnelsen til jødenes påskefeiring, om lammet som spises i all hast og blodet som strykes på dørstolpene for at dødsengelen skal gå forbi. Epistelteksten fra Paulus 1. brev til korinterne handler om nattverden. ”Velsignelsens beger” var det beger Jesus knyttet ordene om sitt blod til, under påskemåltidet med disiplene. Evangelieteksten dette år er innstiftelsen av nattverden. Kollektbønnen viser til nattverden og hvordan Jesus der gir oss sitt legeme og blod til syndenes forlatelse.

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Avsnittet er hentet fra siste del av evangeliet, Jesu lidelse, død og oppstandelse, kap. 26-28. Her får vi en sammenhengende fremstilling av en rekke begivenheter. Jesu ord kommer i bakgrunnen og hans taushet vekker undring (27,12-14), samtidig som han er trygg og tydelig vet hva han nå må igjennom. Jesus har gått inn i en rolle som Gud har gitt ham og den skal nå fullføres. I stor grad kan det som skjer omtales i passiv: Jesus salves, overgis, forhøres, dømmes, piskes, spottes, korsfestes, blir oppreis. Gjennom evangeliet har lidelseshistorien blitt forberedt, helt fra Jesu barndom, jfr. også hans dåp. Jesus har selv kommet med tre klare forutsigelser, Matt. 16,21-23; 17,22f og 20,18f. Kapitlene kan deles inn i fire hoveddeler, Forberedelsen, 26,1-46, Arrestasjon og rettergang, 26,47-27,26, Spott og korsfestelse, 27,27-56 og Gravlegging, oppstandelse og ny sendelse, 27,57-28,20. I helhetsstruktur og i detaljer svarer pasjonsberetning i Matteus til den hos Markus. Matteus har en del tilføyelser som er særstoff for ham. Lukas og Johannes har flere avvik i forhold til Markus og Matteus, som tyder på at de også bygger på andre tradisjoner. Det er tydelig at forkynnelsen om Jesu lidelse, død og oppstandelse allerede fra begynnelsen av har vært en viktig del av vitnesbyrdene om den korsfestede og oppstandne.

Fortellingen om Jesu siste måltid med disiplene og innstiftelsen av nattverden er en helhet, 26,17-29, som begynner med en klar tidsangivelse i v. 17 og i v. 30 kommer en ny stedsangivelse, måltidet er over. Enheten består av tre deler, forberedelsen, vv 17-19, utpekelsen av forræderen, vv 20-25 og innstiftelsen av nattverden, vv. 26-29. Hele måltidet bygger opp om innstiftelsen av nattverden, som er høydepunktet. Matteus følger Markus tett her, men har strammet fortellingen litt inn. Innstiftelsen av nattverden er den eneste fortellende tekst i evangeliene som har en parallell i Paulus-brevene, 1. Kor. 11,23-25. Dette viser at teksten har vært en levende, muntlig tradert tekst i urkirken. Johannes har ingen direkte gjengivelse av innstiftelsen av nattverden, men har en viktig nattverdtekst i 6,51-59, der Jesus taler om seg selv som livets brød og stiller det opp mot mannaen som Israel fikk under ørkenvadringen.

V. 17 begynner med en tidsangivelse som høres klar nok ut i utgangspunktet, ”første dag i de usyrede brøds høytid” er 15. Nisan. Både Markus og Lukas henviser til at det var den dagen påskelammet ble slaktet. Det skjedde på tempelplassen midt på dagen den 14. Nisan, for lammet skulle spises om kvelden etter solnedgang, altså på 15. Nisan. Døgnet ble regnet fra solnedgang til solnedgang. Selv om språkbruken altså er unøyaktig er den kjent også fra andre kilder. Samtidig har vi et problem til knyttet til tidsangivelsen og det er hendelsene videre på natten og fredagen. Dersom Jesu siste måltid var et påskemåltid innebærer det at arrestasjonen, rettergangen og korsfestelsen skjedde på den høyhellige påskenatt og på den påfølgende høytidsdag. Det kommer i konflikt med v. 5, der de gjøres klart at rådsherrene ikke ønsket å gripe Jesus i høytiden og det kommer i konflikt med Joh. 18,28, der det forutsettes at påskemåltidet ikke hadde blitt feiret da dommen over Jesus falt. Johannes tidfester domfellelsen til forberedelsesdagen før påske, Joh. 19,14. Selv om Johannes og synoptikerne er uenige om dateringen er de enige om ukedagene, avskjedsmåltidet ble holdt torsdag kveld, korsfestelsen skjedde fredag, Jesus lå i graven hele sabbaten og graven ble funnet tom søndag morgen.

Disiplene spør Jesus om hvor de skal gjøre i stand til påske. I v. 18 svarer Jesus og sender dem inn til byen til ”den mannen dere vet”. Påskemåltidet skal spises i Jerusalem, innenfor byens grenser. Det kan virke som om det er en av Jesu tilhengere som stiller et rom til disposisjon for Jesus og disiplene. Jesus gjør det helt klart at timen er nær, altså den fastsatte tid for det som må skje er nå kommet. V. 19 forteller kort om at disiplene gjorde som de var blitt bedt om. Teksten er kortere hos Matteus enn hos Markus.

V. 20 gir en ny tidsangivelse, nå er det kveld, da setter de seg til bords, Jesus og disiplene og spiser måltidet. Jesus viser at han har full kontroll over det som nå skjer. Først omtaler han forræderen, v. 21 og det fører til en dialog mellom ham og disiplene. De er urolige og alle vil vite om det er ham Jesus mener, v. 22. Jesu svar gir ikke særlig hjelp, v. 23. De har alle dyppet i samme fat, så svaret er svært upresist. Så fortsetter han med et utsagn om forræderen, v. 24. Til tross for at forræderen har en plass i Guds plan, så gir Jesus tydelig beskjed om at det er synd på dette menneske og at det hadde vært best om det aldri hadde vært født. Forræderen blir stående i en bunnløs skyld overfor Gud. Nå stiller Judas spørsmålet om det ham Jesus taler om, v. 25. Han får et klart og tydelig svar ”Du har selv sagt det”. Muligens kommer dette spørsmålet i en fortrolig samtale mellom de to.

V. 26 forteller at det som nå fortelles skjer i rammen av måltidet. Jesus tar brødet, takker og bryter brødet, så langt følger han et kjent mønster. Ethvert jødisk måltid ble innledet med at husfaren leste en takkebønn og brøt brødet. I påskemåltidet var det også en del av ritualet. Husfaren forklarte at det var trengselens brød som fedrene åt i ørkenen og tanken var at man virkelig skulle gjenoppleve det som Israels folk en gang opplevde på vei fra Egypt. Jesus gir en ny forklaring i det han sier ”Dette er mitt legeme”. Nå får måltidet et nytt innhold, Jesus taler om brødet som sitt eget legeme. Både Lukas og Paulus tilføyer ”som gis/er for dere” og gjør det på den måten klart at det tenkes på Jesu legeme slik det ble gitt til døden på korset. De tilføyer også ”gjør dette til minne om meg” og tydeliggjør slik at måltidet som Jesus nå har innstiftet skal gjentas etter hans død.

Jesus fortsetter med å ta kalken, v. 27. Kalken var det beger som de alle drakk av fire ganger under påskemåltidet og til hvert av disse begrene skulle det leses en takkebønn. Ingenting oppsiktsvekkende i utgangspunktet her heller. Vinen symboliserte den frihet og den glede Israel var på vei mot i det lovede land. Jesu forklaring bryter helt med tradisjonen, v. 28. Han forklarer at det er hans blod. Gjennom å gi seg selv til disiplene som legeme og blod viser Jesus til offerpraksisen, se f. eks. 2. Mos. 12,5-18 og 3. Mos. 16,15-19, og framstiller seg selv som påskelammet. Uttrykket ”paktens blod” viser til 2. Mos. 24,8. Det er det eneste sted i GT der det tales om at blodet stenkes på folket. Tanken må være at Jesu død og oppstandelse legger grunnen for en ny pakt. Hos Lukas og Paulus kommer dette direkte til uttrykk, ”Denne kalk er den ny pakt ved mitt blod.”. Jesus oppfylte profetien om en ny pakt, Jer. 31,31-34 og hans død og oppstandelse svarer til paktsslutningen på Sinai. Jesu død ses på som det paktsoffer som innstifter den nye pakt og avløser den gamle, jfr. Gal. 4,24, 2, Kor. 3,6 og Hebr. 8,6-13. Uttrykket ”som utøses for mange” viser til Jes. 53,12. I Jesaja 53,11f brukes ”de mange” tre ganger om dem som nyter godt av tjenerens offerdød. Hos Matteus brukes det også om tolkningen av Jesu død som en ”løsepenge for mange” i Matt. 20,28. Det forklarende tillegget ”til syndenes forlatelse” har bare Matteus og det bygger på en setning i Jes. 53,12, ”Han bar de manges synd”.

Innstiftelsesberetningen avsluttes med et eskatologisk fremblikk, v. 29, der frelsestiden og fullendelsen blir framstilt som det store festmåltidet, jfr. 8,11f og 22,1ff. Nattverden er en foregripelse av den store frelsesfesten. Linjen trekkes framover mot fellesskapet med den oppstandne i fullendelsen.

Nattverdsordene er innholdsmettede. De peker bakover i frelseshistorien, til påskelammet og utferden fra Egypt, til paktsofferet og paktsslutningen på Sinai, til profetiene om den nye pakt og om Herrens lidende tjener. I Jesus får dette sin oppfyllelse og det får sin forklaring i det hellige måltid som hans folk skal samles om etter hans død og oppstandelse. Nattverdordene peker også framover mot det fullkomne måltidsfellesskap med Kristus i hans rike. Samtidig er nattverdordenes utgangspunkt Jesu sonende offergjerning, den som ble fullbrakt ved kors og oppstandelse.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Skjærtorsdag er en dag med mange lokale varianter for feiringen. Mange steder velger å flytte dagens hovedgudstjeneste til kveldstid, slik den første nattverden ble feiret om kvelden. Noen velger å feire et tilpasset jødisk påskemåltid med nattverd i kirken. Andre har en enkel nattverdgudstjeneste i kirken og en felles kveldsmat i menighetshuset etterpå. Her er det viktig å samarbeide med frivillige på stedet og finne en variant som de kan gjøre til sin.

I Ole Christian M. Kvarmes bok Åtte dager i Jerusalem finnes en forslag til et påskemåltid etter bibelsk-jødisk mønster som kan brukes i menigheten.

Prekendisposisjoner

 

Salmeforslag

NoS 138 – Til Lammets måltid får vi gå

 

 

Salmelister

870

138,1-2

 

 

 

    128

138,3-7

 

 

 

146

    142,1-2

 

 

 

951

141

 

 

 

642

951

 

 

 

658

640

 

 

 

879

636

 

 

 

 

146