FASTETIDEN

Palmesøndag

Tilbake                                                                                                                                                    Litteraturliste

 


T-tekster

Joh. 18,36-37(-40)

Mark. 11,1-10

 

      

Til dagen

Se hovedsiden – 1. rekke eller 2. rekke

 

Mark. 11,1-10

(Prekentekst 2006 (2. rekke))

Oversettelse og tekstkritikk

v. 1 - beqfagh - Betfage

Navnet betyr ”huset av fiken” eller fikenhagen. Det var en liten landsby øst for Jerusalem. I rabbinske tekster nevnes byen som ytterste grense for Jerusalem som kultisk område.

v. 1 - to OroV twn Elaiwn - Oljeberget

Navnet betyr oliventrefjellet. Oljeberget ligger parallelt med østsiden av Jerusalem og var viktig i jødisk endetidsforventning. I følge Sak. 14,4f skal Herren selv komme på Oljeberget og gjøre sitt inntog i Jerusalem.

v. 2 - pwlon - fole

Substantivet kan referer til et hvilket som helst ungdyr, men når det står alene er det ofte om en hest. Her regner vi allikevel med at det står for eselfole, etter påvirkning fra Sak. 9,9.

Eksegese

Jesus og disiplene har nå kommet til vandringens mål, de står like utenfor Jerusalem. I evangeliets tredje hoveddel, 8,831-15,47 om Jesus, Menneskesønnen og Guds Sønn begynner den andre delen her i 11,1, som handler om slutten på Jesu virksomhet og stedet er Jerusalem, 11,1-13,37. Her setter Jesus en stopper for Israels kultiske praksis i templet, 11,1-25, han bringer de jødiske lederne til taushet, 11,27-12,44, han forutsier slutten for Jerusalem, 13,1-23 og slutten for verden, 13,24-37. To store begivenheter markerer Jesu ankomst til Jerusalem, først selve ankomsten, 11,11 og så hans tilstedeværelse i templet, 11,15-19. Før Jesus går inn i byen forbereder han sin ankomst, 11,1-7a og blir ønsket velkommen i det han ankommer til byen, 11,7b-10, før han faktisk kommer inn i byen, 11,11. Mark. 11,1-10 handler om inntoget i Jerusalem og vi finner paralleller i Matt. 21,1-11; Luk. 19,28-40 og Joh. 12,12-19.

Betfage og Betania, v. 1, lå langs veien fra Jeriko, se 10,46, til Jerusalem. Begge byene lå i skråningen på Oljeberget, proV to OroV twn Elaiwn, jfr. 2. Kong. 15,32; Esek. 11,23; Sak. 14,4-5 for Messias-forventninger knyttet til Oljeberget. Jesus sendte to disipler av sted. Disiplene fikk detaljert beskjed om hva de skulle gjøre og hva de kom til å finne, v. 2-3. Hvilken by de skulle gå til er ikke klart, det må ha vært enten Betfage eller Betania. I landsbyen skal de finne en eselfole, pwlon (se ovenfor), jfr. Luk. 19,30 og merk Matt. 21,2 (et esel og en fole). Folen skulle være så ung at ingen før hadde sittet på den og denne skulle de ta med til Jesus. I v. 3 får de vite hva de skal gjøre om noen spør dem hva de holder på med, de skal svare at Herren, o kurioV, har bruk for den.

Disiplene går av sted og alt er slik Jesus har fortalt dem, v. 4-7a, de finner folen bundet og løser den, de blir spurt om hva de holder på med og de svarer som Jesus har sagt de skal. Slik får de lov til å ta med seg folen og kommer med den til Jesus. Det at Jesus her kan forutsi eksakt hva som skal skje er ikke noe poeng i historien som sådan. Her er det viktige at det Jesus før har talt om sin eget øde fortsetter å ta form, jfr. Mark. 2,2; 3,6; 6,14-29; 8,11-12, og han er nå kommet til Jerusalem der han skal lide, dø og stå opp igjen, jfr. 8,31; 9,31; 10,32-34. Jesus vet hva som skal skje og han har akseptert at dette er den vei han må gå, dette er Guds plan og den vil han følge.

I v. 7b handler disiplene på eget initiativ og legger kappene sine på folen før Jesus setter seg opp. Så kommer flere mennesker inn på scenen, v. 8. ”Mange” bredte kappene sine ut på veien. Disse følger så Jesus inn mot Jerusalem, de går foran og de fulgte etter, v. 9. Alle disse menneskene og disiplene ropte nå og proklamerte at han som skulle komme i Herrens navn nå kom og Davids rike ville nå komme, vv. 9-10. Hosianna-ropet var et jubelrop som ble brukt ved de store festene, selv om det egentlig betydde ”Herre, frels” og var hentet fra en av påskesalmene, Salme 118,25. Nå passet også det følgende vers fra salmen, v. 26, om at han som kommer i Herrens navn skal være velsignet. Til forventningen om at Davids rike vil komme se 1. Mos. 49,10 og Luk. 1,32f. Akklamasjonen i v. 9 viser at disiplene og menneskemengden ikke har forstått hva Jesus er kommet for å gjøre. Deres forestillinger om en Messias som skal ta over makten i landet kommer her til syne. De ventet på ham som skulle gjenreise Davids rike, jfr. Amos 9,11; Jes. 9,6-7. Jesus kom med Guds rike og han har gjort det klart at dette riket vil bli etablert gjennom lidelse, død og oppstandelse i Davids by.

Jesus har selv satt i scene en ydmyk ankomst til Jerusalem, men denne blir forvandlet av disiplene og menneskemengden. Igjen viser disiplene manglende forståelse for at Jesus har kommet til Jerusalem som Menneskesønnen som skal lide, dø og bli gjort rettferdig gjennom oppstandelsen, jfr. 8,31; 9,32; 10,32-34.

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

 

 

Salmeforslag