JUL OG NYTTÅR

Kristi åpenbaringsdag

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

Sal. 72,8-17

1. Tim 3,14-16

Joh. 8,12

 

Til dagen

Kristi Åpenbaringsdag, eller Epifania-dagen, som den også kalles, er en av de eldste kristne høytidene. Den har sin bakgrunn i feiringen av 6. januar, som en markering av Jesu fødsel, dåp og første under. Vi kan følge linjene helt tilbake til 100-tallet. Dagen har gjennomgått mange forandringer. Først ble feiringen av Jesu fødsel i Vestkirken flyttet til 25. desember rundt år 325 og 6. januar viet minnet om de vise menn.

Hos oss var den høytidsdag fram til 1770, da den ble flyttet til søndagen etter 6. januar. Dagen beholdt navnet, Hellige Tre Kongers Dag helt fram til 1918. Da ble dagen igjen flyttet, nå til første søndag etter nyttår og fikk navnet Kristi åpenbaringssøndag. Dagen har blitt en misjonens dag i vårt kirkeår.

I Østkirken ble dagen den store dåpsdagen, på grunn av at det var dagen for Jesu dåp. Tiden før, altså adventstiden ble da forberedelsestid for dåp og fikk et botspreg. Hos oss har forbindelsen med Jesu dåp vært brutt lenge. Fra reformasjonen har vi hatt tekster om Jesu dåp på Fastelavnssøndag, fram til man i 1977 la tekstene om Jesu dåp til 1. søndag etter Kristi åpenbaring.

Tekstene vi har i dag peker på Jesus som verdens lys. Han skal være et lys som skinner i mørket for alle mennesker i verden.

Oversettelse og tekstkritikk

 autois - til dem

Til dem er ingen tydelig og klar adressat, men det kan vise tilbake på fariseerne, som nevnes i 7,47ff. Det stemmer godt med at det er dem Jesus nå kommer i en diskusjon med og Jesus er tydelig fortsatt i templet.

Eksegese

Rett foran dagens vers er avsnittet om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, 7,53 – 8,11. Det avsnitt anses å være et innskudd i fortellingen om Jesu besøk i Jerusalem i forbindelse med løvhyttefesten, 7,1 – 8,59. Jesus taler til folket og underviser dem. Joh. 8,12 innleder et avsnitt, 8,12 – 20, der det handler om Faderens vitnesbyrd om Jesus, i denne fortellingen. I v.12 møter vi en høytidelig åpenbaring. Etter den følger en diskusjon i vv. 13-19, som ender med en konstatering av at man ikke vil gripe Jesus, v. 20.

Jesu høytidelige vitnesbyrd i vers 12 likner det vi kjenner fra visdomslitteraturen, jfr. Ordspr. 8-9. Visheten beskriver sine guddommelige egenskaper. Visdommen bruker lys som metafor i Ordspr. 8,22, (det første som Herren frembrakte = lyset). Johannes’ fremstilling av Jesus som verdens lys kan være forankret i den jødiske forestillingsverdenen. I henhold til den skilte Gud lyset fra mørket i begynnelsen, 1. Mos. 1,3. Salmisten gir uttrykk for Guds storhet gjennom å si at ”lyset er kappen du (Gud) hyller deg i”, Sal. 104,2. Lyset er ofte et bilde på frelsen, slik som hos Jesaja; ”Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys.”, Jes. 9,2. Messias omtales også som lyset i jødisk tradisjon og selv om vi ikke finner en direkte sammenligning i GT finner vi antydninger, slik som i Jes. 42,6; 49,6; ”et lys for folkeslagene”.

Hos synoptikerne er lyset brukt som metafor flere ganger. Jesus ses på som oppfyllelsen av profetiene om det framtidige lyset. Matteus siterer Jes. 9,2, se Matt. 4,16, mens Jesus hos Lukas hylles som ”en soloppgang” og skal ”skinne for dem som bor i mørke”, Luk. 1,78f. Lukas viser også til Jesaja, ”et lys som blir til åpenbaring for hedningene”, Luk. 2,32, jfr. Jes. 42,6; 49,6. Jesus ikke bare fullbyrder de messianske forventningene, men han sprenger og utvider, slik også når det gjelder lyset, han sier til sine disipler at de er verdens lys, Matt.5,14. Her brukes det formuleringer som ligger nær opp til Joh. 8,12, allikevel er det tydelig at Jesus er verdens lys i en dypere mening enn hans disipler. Når vi kommer til Joh. 9 ser vi det lettere; Jesus helbreder en blind og kommenterer med at han selv er verdens lys, så lenge han er i verden, Joh. 9,5.

Det finnes mange som søker forklaring på Johannes’ bruk av lys i andre religioner i området eller gnostiske spekulasjoner. Dette er ikke nødvendig, så lenge vi finner mye materiale i Bibelen selv.

Jesus bruker formelen egw eimi, som vi finner flere steder hos Johannes (6,35; 10,7.11; 11,25; 14,6; 15,1), og markerer med det at han vil fortelle noe viktig om hvem det handler om her. Her åpenbares Gud, Jeg er, jfr. 2. Mos. 3,14.

”Den som følger, akolouqwn, meg” uttrykker troens lydighet, jfr. 1,37.

Johannes’ kontrast mellom lys og mørke minner mer om qumrantekster enn om GT, samtidig som qumrantekstene i sin tur har sin bakgrunn i GT. Bak de tekstene som er aktuelle her, QS 3,7f og QS 3,3, finner vi den gammeltestamentlige tankegangen om to motsatte veier som menneske kan vandre på, se Jer. 21,8 og 5. Mos. 30,15.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

 Strømkilden – Jesus Kristus er der, en kilde, et lys som vil spre lys i verden

 Strømkilden – må tas i bruk for å virke, uten kontakt mellom kilden og oss, får vi ikke noe lys

 Strømkilden – må ha et helt ledningsnett, brudd på ledningen fører til mørke

 

 

Å følge Jesus er å følge lyset (fritt oversatt fra Martling)

- innover, mot livets innside

- utover, mot livets utside

- hjemover, mot livet selv

 

Salmeforslag

NoS 98 Kristus er verdens lys

NoS 419 Jesus, du er den himmelveg, se v. 2, både til dagens tekst og sted i kirkeåret.

 

Salmelister

871

98

 

 

 

93

86

 

 

 

     90,1

   871

 

 

 

98

90

 

 

 

332,1-3

642

 

 

 

 

 

 

 

 

86

97