PÅSKETIDEN

6. søndag etter påske

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

Hag. 2,3-9

1. Pet. 4,7-11

Joh. 15,26-16,4a

 

Til dagen

 Dette er den siste søndagen før pinse, vi er i pinsens adventstid. Dagen er altså vel så mye en forberedelse til pinsen, som en oppfølging av påsken. Som forrige søndag har også denne dagen et klart bønnens preg. Evangelieteksten er hentet fra Jesu tale til disiplene og Jesus taler om talsmannen som skal komme og vitne om Jesus. Den kristne trengsel nevnes i kollektbønnen. Epistelteksten fra Peters første brev handler om at slutten er nær og hvordan vi da skal være overfor hverandre. Alt vi trenger for det kommer fra Gud.

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Kapittel 15,1-16,4a er andre del av Jesu avskjedstale, Joh. 13,31-17,26. Denne andre delen avbryter avskjedsperspektivet fra den første delen, nå er det sammenhengen mellom mesteren og disiplene som er i fokus. I Joh. 15,1-6 forteller Jesus liknelsen om vintreet, som han bruker på kjærligheten hos disiplene i 15,7-17. I Joh. 15,18-16,4a er temaet verdens hat og det er en klar kontrast til kjærligheten mellom Jesus og disiplene som han har talt om i de foregående versene.

Vv. 26f taler om talsmannens og disiplenes vitnesbyrd. Her sier Jesus at han skal sende talsmannen, jfr. Joh. 14,26 der Jesus sier at Faderen skal sende talsmannen i Jesu navn. Ånden ”utgår”, ekporeuomai, fra Gud, mens Jesus bruker verbet exercomai, om sin egen opprinnelse hos Gud, se Joh. 8,42; 13,3; 16,27; 17,8. Det som er viktig for evangelisten å få fram her er at Ånden gjør vitnesbyrdet om Jesu gjerninger og ord levende og at han utgår fra Faderen, all sannhets opprinnelse. V. 27 beskriver disiplene som framtidige vitner om Jesu ord og gjerninger og begrunner det med at de har vært hos ham fra begynnelsen av, jfr. Apg. 1,21. Begynnelsen er ikke først og fremst et nærmere bestemt tidspunkt, men vil framheve hvor disiplene henter sin forkynnelse fra, jfr. 1. Joh. 1,1; 2,24; 3,11.

”Dette har jeg sagt”, v. 1, går tilbake på verdens hat, Joh. 15,18-27. Disse ordene gjentas i v. 4 og peker på den måten på at denne del av talen kommer til en avslutning. Jesus har talt om verdens hat til disiplene for at de ikke skal bli ført til ”fall”, skandalizw. Her er det en fiendtlig makt som setter ut et skandalon, en snare. Gjennom at Jesus selv forutsier prøvelsene for disiplene er det med på  å hjelpe dem gjennom prøvelsene, når de kommer.  Disiplene skal også bli støtt ut av synagogen, v. 2 og til å med måtte dø. De som vil ta livet av Jesu disiplene skal se på det som et offer/en tjeneste for Gud, jfr. Saulus’ framferd overfor de kristne i Apg. I de synoptiske evangeliene finnes liknende profetier av Jesus, se Mark. 13,3-13par og Matt. 10,16-42.

I v. 3 brukes det som Jesus i samtale med sine samtidige allerede har hevdet, at de ikke har lært å kjenne Faderen, jfr. Joh. 5,37f; 7,28; 8,55, på de framtidige jødiske forfølgerne. Her nevnes også at de ikke har lært å kjenne Jesus.

V. 4a rammer sammen med v. 1 inn avslutningen på den andre delen av Jesu avskjedstale.

 

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

 

Salmeforslag

NoS 537 – Guds kirkes grunnvoll ene

NoS 534 – Én Gud og alles Fader

NoS 234 – Jesus har brakt Guds rike nær

 

Salmelister

695

591

 

 

 

591

234

 

 

 

    698

    189

 

 

 

227

214

 

 

 

 

227,1-4

 

 

 

763

658

 

 

 

 

227,5-7