PÅSKETIDEN
2. søndag etter påske
|
T-tekster |
4. Mos. 27,15-20 |
1. Pet. 5,1-4 |
Joh. 10,1-10 |
Til
dagen
Se hovedsiden
– 1. rekke
eller 2. rekke
Joh.
10,1-10
(Prekentekst 2005)
Oversettelse og tekstkritikk
v. 7 - egw eimi - jeg er
Formelen brukes i
gresk litteratur i ulike sammenhenger, den kan besvare spørsmålet ”hvem
er du?”, om et menneskes identitet, eller spørsmålet ”hva er
du?”, om hennes kvalifikasjoner, eller den kan brukes som svar på
spørsmålet ”hvem handler det om?”, om å kjenne igjen. Her har vi
formelen med komplement, jfr. Joh. 6,35; 8,12; 10,9.11.14; 15,1.5.
Eksegese
Etter kap. 9, om
den blinde, er det ikke noe klart brudd, derimot er det som kommer nærmest
en kommentar til det foregående. Jesus
forklarer hvem han er i form av en liknelse om sauene og den gode hyrde, Joh.
10,1-18. Slik fremkaller han en ny uenighet blant jødene, Joh. 10,19-21. På en
naturlig måte forbereder den blindes innsikt om hvem Jesus er, Jesu siste og
endelige åpenbaring av sin identitet i Joh. 10,30, ”Jeg og Faderen er
ett.”.
Teksten har en
tydelig oppbygging som begynner med liknelsene om døren, sauene og hyrden, vv.
1-5 og fortsetter med en kort kommentar av tilhørernes manglende forståelse, v.
6. Etter det kommer Jesu egen utlegging av liknelsene, først en forklaring av
hva døren er, vv. 7-10 og deretter hva hyrden betyr, vv. 11-18. Til slutt
følger jødenes reaksjoner, vv. 19-21.
Bildet av hyrden
og hans forhold til sauene, finner vi også hos synoptikerne, og det går
sannsynligvis tilbake til Jesus selv. Menneskene som følger Jesus omtales som
sauer uten hyrde, Mark. 6,34; Matt. 9,36. Liknelsen om den bortkomne sauen
brukes hos Matteus for å beskrive Guds omsorg for de mennesker som risikerer å
gå fortapt, Matt. 18,12-14, mens den samme liknelsen hos Lukas brukes om
synderen som omvender seg, Luk. 15,3-7. På seg selv bruker Jesus bildet av
hyrden som skal drepes og sammenligner disiplene med sauene som skal spres,
Mark. 14,27; Matt. 26,31, jfr Sak. 13,7, også Johannes taler om at disiplene
skal spres i Joh. 16,32. Her i Joh. 10,1ff settes to linjer fra synoptikerne
sammen i det Jesus identifiserer seg med en hyrde og har omsorg for sine sauer
og oppsøker det som var tapt. Samtidig er perspektivet annerledes da Jesus her
taler om hyrder som ikke lever opp til sin kallelse som hyrder og spiller på
forventningene under eksiltiden, om at Gud selv skal være Israels fremtidige
hyrde, jfr. Jes. 40,11; Jer. 31,10; Esek. 34,11-16. Dette kan også overføres på
David, 2. Sam. 7,7f, som ble et forebilde på den ventede Messias, se Jer.
23,4-8; Esek. 34,23f. 37,24. Allikevel står Jesus her i Joh. 10 mer fram som
Guds sendebud, som elskes av Faderen, enn som Messias. Hos Johannes blir
hyrdefunksjonen gitt videre fra Jesus til Peter, Joh. 21,15-17.
V. 1 innleder en
fortelling, som i v. 6 forklares som en ”liknelse” og den begynner
med den høytidelige formelen ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere”.
Første gangen den forekommer hos Johannes er i 1,52 og den brukes siden flere
ganger i kap. 5, 6 og 8. Her får den stor betydning siden den både innleder
liknelsene, v. 1, og forklaringene, v. 7. På denne måten blir Jesu
selvåpenbaring i vv. 1-18 understreket.
Gjennom selve
utleggingen, vv. 7-18, ser vi at det er to liknelser som Jesus her gjengir. Den
første, vv. 1b-3a, handler om kontrasten mellom den som går inn gjennom døren
og den som klatrer over på et annet sted. Johannes bruker anabainw flere ganger i forbindelse med oppfart til himmelen,
se Joh. 1,51; 3,31; 6,62 og jfr. 20,17, mens det her er brukt om tyven og
røveren. Det er muligens for å kritisere de som vil fare opp til himmelen uten
noe forhold til Jesus, han som er døren til livet. Tyvene bryter seg her inn,
gjennom å klatre over gjerdet. I motsetning til dem står den som går gjennom
døren, hyrden, han trenger vi ikke å mistenke for å ha skumme hensikter, vv.
2-3a, og vaktmannen åpner for ham. Hos synoptikerne møter vi Jesu undervisning
om den trange port, som leder til livet i motsetning til den vide port og den
brede vei som leder til fortapelsen, Matt. 7,13f. Hos Matteus følger en
advarsel mot falske profeter etter undervisningen om den trange port, Matt.
7,15-23. Her finner vi en liknende advarsel fra Jesus for de lærere som fører
mennesker bort fra det vesentlige, Joh. 10,8, å finne fram til døren som er
Jesus selv. Det er på ham de kan bygge sitt liv og med ham som hyrde de kan gå gjennom
døren som vaktmannen åpner og få liv i overflod, Joh. 10,10.
Den andre
liknelsen, vv. 3b-5, handler om forskjellen mellom Jesus og fariseerne. Her
trer Jesus fram med en bevissthet om å virkeliggjøre programmet i Esek. 34, Gud
kommer selv å redde sine sauer fra de steder de er blitt spredt ut til på grunn
av dårlige hyrder. Muligens tenker Johannes også på Josua som den som skal være
folkets leder, 4. Mos. 27,16-21. I Mark. 6,34 og Matt. 9,36 henspiller Jesus
selv på temaet om sauene uten hyrde. Luk. 15,3-7 viser hyrdens omsorg for den
sauen som er kommet bort. V. 3b forteller om hyrden som kjenner sine sauer ved
navn og kan lede dem inn og ut gjennom døren. Sauene vil følge ham, v. 4, mens
de ikke vil følge en fremmed, v. 5.
Disse to
liknelsene sier ikke uttrykkelig at hyrden eller døren er Jesu person og verk.
Det er derfor ikke rart at tilhørerne ikke forsto hva han mente, v. 6. Hos
synoptikerne er det vanlig at de som står utenfor disippelkretsen ikke forstår
Jesu liknelser, se Mark. 4,10-12 par. Samtidig har også disiplene ofte
vanskelig for å forstå. Her forklarer Jesus nå liknelsene for fariseerne og det
oppstår på ny en uenighet mellom dem. Fariseernes blindhet blir enda mer
åpenbar på grunn av liknelsenes tema om døren, hyrden og tyvene. Johannes viser
at de har vanskelig for å forstå og akseptere Jesus selv, de nekter å komme til
innsikt om seg selv og om Jesus.
I den første
forklaringen på liknelsen, vv. 7-10, tyder Jesus hva døren står for. V. 7
begynner med den høytidelige formelen ”Sannelig, sannelig, jeg sier
dere”, jfr. v. 1 ovenfor. Så fortsetter Jesus med å formelen ”jeg
er”, egw eimi, se ovenfor. I v. 7 har vi ikke noen sammenligning
med andre dører, i motsetning til i Joh. 10,11.14, der den gode hyrde
underforstått stilles mot andre hyrder. V. 8 taler Jesus generelt om alle de
som har kommet før ham og benevner dem som ”tyver og røvere”, jfr.
v. 1. Selv om det her er naturlig å først tenke på fariseerne, er man nødt til
å her innbefatte alle som med sin lære ikke har forberedt veien for Jesus. I
disse to versene er Jesus døren som hyrdene skal gå gjennom dersom de vil komme
til sauene.
V. 9 begynner med
”jeg er døren”, jfr. v. 7 der Jesus virker å være døren inn til
sauene, mens han her tydelig er døren som sauene går igjennom. I v. 10 settes
tyven opp som, kontrast til Jesus. I v. 9 og 10b er Jesus døren gjennom hvilken
man går for å finne bete og få liv i overflod. Nå er det altså sauene som går
gjennom døren, ikke hyrden. Dette minner om den trange port, Matt. 7,13f par.,
som fører til livet, og om Jesu ord der han kaller seg for ”veien,
sannheten og livet”, Joh. 14,6. I Salme 118,20 tales om ”Herrens
port” gjennom hvilken de rettskafne går inn og litt lenger ut i salmen
tales om steinen som ble hjørnestein, v. 22, jfr. Mark. 12,10 par; Apg. 4,11.
I liknelsene i
Joh. 10 finnes bare få ting som forbereder tydning av Jesus som en dør til
livet. Man er nødt å ta også neste tydning med for å se det, at Jesus også er
hyrden, Joh.10,11. Tidligere har Johannes fortalt om hvordan Jesus gir levende
vann og brød fra himmelen, og gitt en blind synet igjen og troens innsikt. Når
han nå framstilles som døren til beitemarken der sauene får liv i overflod,
fullføres det tidligere billedspråket i evangeliet. Tyvenes virksomhet settes i
kontrast til dette, tyven slakter og ødelegger, v. 10a.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Påskens glede må
fortsatt være til stede i gudstjeneste og preken. Samtidig går vi ut i
hverdagen, den hellige hverdagen, sammen med den oppstandne Jesus Kristus.
Prekendisposisjoner
Den rette hyrde og de
falske (etter C.H. Martling)
1. Man må skille mellom dem
2. Man må velge mellom dem
3. Man må følge en av dem
Salmeforslag
Se hovedsiden
– 1. rekke
eller 2. rekke