TREENIGHETSTIDEN

6. søndag etter pinse/Aposteldagen

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

1. Mos. 12,1-4a

1. Tim. 1,12-17

Luk. 5,1-11

 

Til dagen

6. søndag etter pinse har også navnet Aposteldagen. Helt siden 300-tallet har 29. juni vært feiret som Peters og Paulus’ dag og vår aposteldag ligger nær opp til denne dato. I tekstene hører vi spesielt om Peter og Paulus. Tidlig fikk dagen preg av en slags kirkefest, fordi kirken er grunnlagt gjennom Herrens eget valg av sine apostler og bygget opp gjennom apostlenes virksomhet. Den liturgiske fargen er rød, Åndens og martyriets farge, og minner om at det kan koste mye å gå som Herrens sendebud og at apostlenes kraft kommer fra en kilde utenfor dem selv, fra Herren gjennom Ånden. Dagen skal ikke bare brukes til å dvele ved og takke for apostlene. I dag er det vi som står i rekken bak apostlene, og spesielt de som er kalt til å være hyrder og lærere i våre menigheter.

Teksten fra det gamle testamentet handler om kallelsen av Abram. Epistelteksten er Paulus eget vitnesbyrd om hvordan Gud kalte ham til apostel. I evangelieteksten møter vi Peter, men også Jakob og Johannes, som alle velger å forlate sitt yrke og følge Jesus.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 5 - Epistata - Mester

Muligens erstatter dette ordet rabbi hos Lukas, samtidig som det har en videre betydning enn ”lærer”.

v. 11 - akolouqew

For bruken av dette verbet for å betegne disippelskap se Luk. 5,28; 14,33; 18,22.28; 21,4. ”Å følge” Jesus minner også om Lukas tanke om disippelskap som en reise og som en vei, jfr. Luk. 3,4-6.

Eksegese

Teksten er fra andre hoveddel av evangeliet, som omhandler Jesu virksomhet i Galilea, 4,14-9,50. Denne delen begynner med at Jesus blir avvist i Nasaret, 4,14-30 og reiser videre til Kapernaum, der han, etter et besøk i synagogen, gikk hjem til Simon og helbredet hans svigermor, 4,31-44. Så kommer fortellingen om Peters fiskefangst, 5,1-11, som har som hensikt å gjøre klart for Lukas tilhørere hvordan de skal respondere på Jesu tjeneste. Simon Peters lydighet og syndserkjennelse, og ikke minst det at Simon, Jakob og Johannes ”forlot alt og fulgte” Jesus står i kontrast til folkemengdens tidligere ”undring” og fariseernes og de lovkyndiges spørsmål og opposisjon i senere deler av dette kapitlet. Fortellingen begynner med en vid tilhørerskare, men allikevel så er det det som skjer mellom Peter og Jesus, som er det viktige. At Peter definerer seg selv som en synder er viktig for utviklingen i Lukas fortelling. Jesu oppdrag til Peter, en synder, legger grunnlaget for Jesu tjeneste til tilgivelse og for hans voksende rykte som synderes venn, Luk. 7,34. Parallelltekster finner vi i Matt. 4,18-22 og Mark. 1,16-20, selv om disse er klart kortere og muligens en helt annen versjon.

V. 1 gir en situasjonsbeskrivelse, med stedsangivelse. Gennesaretsjøen, brukes her som alternativt navn på Galilea-sjøen. Åpningsordene ”en gang” antyder at evangelisten her samler sammen ulike typiske episoder i Jesu virke. Dette er første gang frasen ”Guds ord”, ton logon tou qeou, brukes hos Lukas, jfr. dog 1,2; 3,2. Frasen brukes spesielt i Apostelgjerningene om budskapet om Jesus men også om Jesu eget budskap, se Luk. 8,11.21; 11,28; Acta 4,31; 6,2.7; 8,14; 11,1; 13,5.7.44.46.48: 16,32; 17,13; 18,11. Det er ryktet om Jesus som sprer seg, 4,37, som resulterer i den store folkemengden. Folket ”trengte seg på” og det fører til at Jesus må se seg om etter noe å stå på, en plattform. Han ser de to båtene, v. 2, ved stranden og går opp i en av dem, v. 3. Denne båten tilhører Simon, han er allerede kjent fra 4,38-39. Fiskerne holdt på å vaske garnene. Disse fiskegarnene kan ha vært laget av lin og synlige for fiskene på dagen, mens de på natten ikke kunne ses. Det var nødvendig med to til fire menn for å dra de opp og de måtte vaskes hver morgen. Jesus ber Simon legge litt ut fra land, så sitter han i båten og underviser folkemengden.

I v. 4 forandres fokus fra folkemengden til Simon. Jesu instruksjon til Peter virker nærmest absurd. Fiskerne har jobbet hele natten og nettet, de bruker, er for nattfiske. Peters svar, v. 5, er som et ekko av Marias svar i 1,34.38, der vantro fører til tjeneste. Peter tiltaler Jesus med ”Mester”, Epistata, jfr. Luk. 8,24.45; 9,33.49; 17,13 (se ovenfor). Med det antyder han at han legger over autoriteten over båten til Jesus. Samtidig viser Peter til Jesu ord, rhmata, som et autoritativt ord. V. 6 forteller kort at de nå gjorde som Jesus ba dem om og at det førte til at de fikk fisk, så mye fisk at ”noten holdt på å revne”. Slik høyner Lukas mirakelet, gjennom å fortelle kort og detaljert. Mengden er så stor at vennene i den andre båten må komme dem til hjelp, v. 7. Miraklet er for Lukas en åpenbaring av Gud for mennesker, en teofani, selv om hans tilhørere ikke ser dette før sammenhenge med Jesaja 6,1-10, blir tydelig gjennom Peters reaksjon i v. 8.

Peter reagerer spontant på det underet som nettopp er skjedd, v. 8, gjennom å kaste seg ned for Jesu føtter. Hos Lukas fører normalt et under til tro, jfr. 5,25f; 7,16; 13,13; 17,15.18. Selv om Peters reaksjon ikke eksplisitt er en reaksjon av tro, reagerer han med tillit og disippelskap, v. 11. Umiddelbart reagerer imidlertid Peter med å vise til at han selv er en syndig mann, v. 8, jfr. Jesaja i Jes. 6,5. V. 9 begrunner Peters reaksjon med at han og de som var med ham var slått av undring over det som skjedde. I v. 10 nevnes også Jakob og Johannes, som to av dem som var sammen med Peter. Samtidig fortsetter Jesus med å adressere sin tiltale direkte til Peter, v. 10b, men allikevel er det vanskelig å oppfatte det som et ord som kun gjelder ham, også de andre skal bli menneskefiskere. Jesu ord ”fra nå av”, jfr. Luk. 1,48; 2,52; 22,18.69; Acta 18,6, understreker at disiplene skal bryte med det gamle, et motiv som blir enda tydeliger i v. 11. Fiskerne forlater sine båter og sin redskap, når de kommer til land, for å følge Jesus.

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

Å gå på Jesu ord (etter C.H. Martling)

1. – det er disippelskapets tvang og trygghet

2. – det virker noen ganger å være mot all fornuft

3. – det er å gå på dypet

 

Salmeforslag

NoS 537 – Guds kirkes grunnvoll ene

NoS 686 – Herre, du kalte disipler

 

Salmelister

261,1-4

766

270

 

 

314

686

314

 

 

    331

    408

    686

 

 

686

430

682

 

 

 

 

710

 

 

529

525

651

 

 

 

 

537