TREENIGHETSTIDEN

18. søndag etter pinse

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                   Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

Jer. 6,16-20

Gal. 5,1-6

Joh. 8,31-36

 

Til dagen

På en måte dreier seg denne søndagen om sabbaten, helligdagen. Dagens eldste evangelietekst, Mark. 2,18-28, handler om den. Sabbaten er et eksempel på hva det dreier seg om denne dagen – Den kristne frihet. Tekstene fra Gal. 5 og Joh. 8 gjør det naturlig å tale om ”Kristen frihet!”. I dag ser vi Jesus Kristus som vår befrier.

Gustav Jensens salme, NoS 704, taler om dagens tema på en god måte;

Løst fra gamle trelldomsbånd

Skapt til frihet ved Guds ånd (v. 1)

Frie, men i kjærlighet

Bundet i all evighet. (v. 4)

Tekstene og kollektbønnen taler om en frihet i forhold til menneskers bud, en frihet som gjør oss i stand til å tjene Gud med hele vårt liv.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 34 - ths amartias

I en del vitner av den så kalte vestlige teksten mangler ”under synden” i slutten av verset. Dette er antagelig gjort for å unngå en unødvendig gjentakelse av samme ord.

Eksegese

Kapittel 7 og 8 (med unntak av 7,53-8,11, scenen med kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd) danner en sammenhengende lang fortelling om Jesu besøk i Jerusalem under løvhyttefesten. Det er vanskelig å avgrense de ulike delene, siden avsnittet består av en svært sammensatt tekst. Dessuten finnes det flere teorier om tekstens tilblivelse som påvirker hvordan en del kommentarer vil inndele teksten og til viss del flytte om på dess ulike deler. Ser man bort fra dette og i stedet ser på teksten slik vi har den kan den inndeles slik (etter Kieffer):

1.     Jesu tvilsomhet foran Jerusalems løvhyttefest, 7,1-13

2.     Jesu undervisning og Mose lov, 7,14-24

3.     Jesu hemmelighetsfulle opphav, 7,25-36

4.     Jesus: Messias og profet, 7,37-52

5.     Faderens vitnesbyrd om Jesus, 8,12-20

6.     Jesu vei og Faderen, 8,21-30

7.     Jesus og Abraham, 8,31-59

Disse avsnittene kan fordeles på tre ulike scener, den første utspiller seg i templet, omtrent halvveis ut i høytiden og består av avsnittene 2 og 3. Den andre scenen utspiller seg på høytidens siste og største dag i templet, avsnitt 4, og den tredje scenen foregår ved tempelkisten og består av avsnittene 5, 6 og 7.

Flere steder i disse to kapitlene knytter evangelisten an til temaer andre steder i evangeliet. Diskusjonen i kap. 5 om Jesu fullmakt og hvor han har sin kunnskap fra fortsetter i 7,15-24. Det levende vann, 7,37-39, har vært behandlet svært utførlig i kap. 4. Jesus som verdens lys, 8,12, vil bli et tema i kap. 9. Jesu forhold til Faderen behandles flere ganger i Johannes, men alltid på en ny måte, og i 8,14ff handler det om det som skiller Jesu relasjon til Gud fra de skriftlærdes.

Det siste avsnittet, 8,31-59, er et locus classicus i johanneisk teologi. Her kommer først en grunnleggende erklæring; gjennom Jesus er sannheten blitt gjort kjent for mennesker og ved sannheten setter han mennesker fri. Det er fra synd, v 34 og død, v 51, som menneskene blir satt fri. Denne erklæring fører videre til det primære tema hvor Jesus og hans motstandere er uenige. Motstanderne hevder at de er Abrahams etterkommere, men deres livsførsel taler imot dem, mens Jesus, underforstått, blir utpekt som den rette etterkommer etter Abraham. Gjennom hele denne samtale møter vi jødisk terminologi, med enkelte islett av hellenistisk terminologi.

Folket lurer på hvem Jesus er, 7,25-31.40-44; 8,13-59. I v. 31 begynner det siste avsnittet av disse, der Jesus provoserer fram en diskusjon om sannhetsbegrepet, vv. 32, 40, 44-56. Jesus taler til folket og her presiseres at det er til de jøder som var kommet til tro på ham. Umiddelbart gjør Jesus det klart at det ikke holder å være kommet til tro på ham, i tillegg må de bli i hans ord, ean umeis meinhte en tw logw tw emw, for å være disipler av ham. På denne måten foregriper han den undervisning han gir sine disipler i Joh. 15,1ff. Temaet ”å bli i”, menw, forbereder v. 35, der kontrasten mellom sønnen og slaven uttrykkes ved hjelp av samme ordet. Jesus gjentar tanken om å bli i hans ord i Joh. 8,51, gjennom å bruke uttrykket ”holde fast ved mitt ord”. V. 32 forteller om sannheten som skal gjøre menneskene frie. Sannheten, alhqeia, som Jesus her taler om er en åpenbaring ovenfra, fra Gud. Det er hos Gud, den Sanne, at sannheten finnes og den formidles til menneskene gjennom Jesus og hans Ånd, sannhetens Ånd, Joh. 14,17; 15,26; 16,13. Nå tar folket til motmæle, v. 33, og peker på at de er Abrahams ætt og de har aldri vært slaver. En jøde peker gjerne stolt på at de er av Abrahams ætt. Paulus kritiserte denne stolthet, se Gal. og Rom. Allerede Døperen Johannes, Matt. 3,9; Luk. 3,8 og Jesus selv, Matt. 8,11f; Luk. 13,28f, har kritisert denne overfladiske påberopelse av Abraham, for Gud kan gi andre ”barn” til ham. I jødedommen var sannheten Loven og gjennom å studere den ble man fri. De handler ikke om den politiske frihet eller om en filosofisk indre frihet, men og den dypeste relasjonen til Gud. Folket har på en måte rett, israelittene har politisk vært slaver og lever også nå i et okkupert land, men de har alltid hatt sin frihet i forhold til sin Gud. Romerne lot israelittene beholde religionsfriheten. Jesus svarer, v. 34, ved å vise til at den som gjør synd også er trell under synden. De mennesker som elsker mørket mer enn lyset, Joh. 3,19, står i mot sannheten, fordi deres gjerninger er onde. V. 35 er en kort lignelse som tydeliggjør kontrasten mellom å være Jesu disippel og å være syndens slave. En Jesu disippel har del i Sønnens rettigheter, mens syndens slave ikke har noen rett til å arve huset, jfr. Gal. 4,21-29 der Paulus setter sønnen som Abraham fikk med den frie kvinnen Sara i kontrast til den som han fikk med slavinnen Hagar. Sønnen vil alltid bli i ”huset”, gjennom sitt nære bånd til Faderen og kan derfor befri ut av syndens slaveri og gi menneskene rettigheter som en sønn i huset, jfr. Rom. 6,17-23; 8,15-17.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

Hvilken sannhet gjør oss fri? (etter Martling)

1.     Sannheten om synden som er så vanskelig å se

2.     Sannheten om Sønnen som er så skjønn å høre

3.     Sannheten om synden og sannheten om Sønnen gir oss frihet

 

Salmeforslag

NoS 330 – Guds Sønn har gjort meg fri

NoS 704 – Løst fra gamle trelldomsbånd