TREENIGHETSTIDEN

Bots- og bededag

Tilbake                                                                                                                                  Litteraturliste

 


T- tekster:

Dan. 9,15-19

Matt. 7,7-14

Luk. 18,1-8

 

Til dagen

Se hovedsiden – 1. rekke eller 2. rekke

 

Luk. 18,1-8

(Prekentekst 2005)

Oversettelse og tekstkritikk

 

 

Eksegese

Lukas forteller oss om Jesu ferd opp til Jerusalem fra 9,51 til 19,27. Reisen nærmer seg nå slutten og 17,20-18,8 har et eskatologisk preg, hvilket skiller det fra tekstene like før og etter. Jesus adresserer her to grupper, fariseerne, 17,20-21 og sine disipler, 17,22-18,8. I 18,1 introduseres en liknelse. Jesus vil fortelle dem en liknelse om at de skal ”be og ikke gi opp”. Liknelsen blir et høydepunkt i avsnittet (17,20-18,8). Vers 8 former sammen med 17,20 en ramme som indikerer oppgaven for dette tekstavsnittet om endetiden. Jesu budskap i 18,1-8 har to fokus, dels hører vi i Jesu ord en forsikring på Guds trofasthet og dels ser vi i enkens handling et forbilde på utholdenhet. Teksten er særstoff for Lukas.

Lukas begynner denne liknelsen uten at det skjer noen forandring av scene, emne eller persongalleri. På den måten indikerer han en umiddelbar sammenheng med Jesu foregående instruksjon. Tilhørerne er fortsatt disiplene, men fortsatt er også fariseerne med i den større tilhørerskaren.

I v. 2 settes scenen for liknelsen. Den handler om en spesiell dommer i en spesiell by, og han blir karakterisert som hensynsløs, da han verken frykter Gud eller mennesker. Dette er en klart negativ beskrivelse av dommeren, siden vi hos Lukas finner denne beskrivelsen om personer som er gjennomgående ondskapsfulle. Andre steder i evangeliet blir de som ”frykter Gud” omtalt på en positiv måte. I 2. Krøn. 19,7 sies det at dommernes skal frykte Gud. I v. 3 blir den andre personen i liknelsen presentert, enken. Enker hadde ingen høy status i samfunnet og normalt var rettsvesenet mennenes arena, der en kvinne stilte med en mannlig talsmann. Denne enken har ingen slik talsmann, hun er helt alene og det er trolig at hun mangler økonomiske resurser til å skaffe seg en talsmann. Her kommer enken og taler sin sak alene, hun vil ha rett i forhold til sin motpart. Vi får ikke vite noe om hva denne saken dreier seg om, det er ikke viktig for liknelsen. Derimot er det viktig at enken kommer igjen og igjen.

Dommeren neglisjerer enken, v. 4, og han demonstrerer det vi allerede har fått vite om ham, at han verken frykter Gud eller mennesker. Når han endelig hører på henne, viser han også selv til dette faktum. Det som får ham til å lytte til henne er hennes bemerkelsesverdige oppførsel. Som enke burde hun for lengst ha skjønt at hun ikke hadde noe i retten å gjøre. Hennes handlemåte gjør dommeren utrygg på hva hun kan finne på her nest. Han frykter at hun kan komme til å fly på ham.

Lukas referer til Jesus som ”Herren”, v 6, hvilket er karakteristisk for ham og minner hans tilhørerer på Jesu rolle som en autoritativ lærer. Jesu oppfordring til tilhørerne om å høre minner om hans gjentatte vektlegging av høring som fører til passende handling, se 8,1-21. Frasen ”uhederlig dommer” er også en gjentakelse av den analoge frasen i 16,8.

Jesu etterfølgende kommentar, v.7-8, etter liknelsen er nært knyttet til den gjennom gjentagelse av motivet ”gi rett”. Dette er til hjelp for å få fram den doble analogien han ønsker å vise, fra den uhederlige dommeren til Gud, og fra enken til Guds utvalgte, samtidig som det hjelper for å plassere liknelsen i en eskatologis ramme. Jesus går fra det mindre til det større. For sammenlikningen mellom enken og Guds utvalgte se også Luk. 2,37 og 1. Tim. 5,5. I v. 8 skimter vi fremtidsperspektivet som går igjen i Det nye testamente. Evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag, men blir forkastet av mange. Til slutt er de som tror en liten forfulgt minoritet. Da lar Gud slutten komme. Løftet om hjelp og formaningen om utholdenhet gjelder til enhver tid, ikke bare i den siste prøvelsen.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Bots- og bededag er en dag med en helt spesiell liturgi hos oss. Denne liturgien har bare to tekstlesninger. Allikevel settes det opp tre tekster for dagen. En av disse tekstene må vike, og det blir opp til hver enkelt prest å avgjøre hvilken lesetekst som skal brukes, i tillegg til prekenteksten. Etter preken kommer bededagsbønnen, som er lang og krevende, i det den skal bes mens liturgen kneler på alterringen. En mulighet er å være to denne dagen og dele på bønnen, er dere ikke flere prester eller har dere ikke diakon, så finnes det kanskje en i menigheten som kan være med og gjøre dette.

I gudstjenesteveiledningen står det at nattverd kan holdes dersom det sjelden er gudstjeneste i vedkommende kirke. Det er ikke vanskelig å forstå at gleden og jubelen i nattverden kan oppleves som en voldsom kontrast til dagens sterke botspreg. Mange steder velger man å ha skriftemål denne dagen. Allikevel er det ikke tvingende nødvendig å sløyfe nattverden. Nattverden har også sitt botspreg, selv om det ikke er hovedsaken ved sakramentet. I liturgien tales det om ”å ta del i dette hellige måltid med ydmyke og oppriktige hjerter”. Bønnen ”Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere” i Fader vår, står der til selvprøvelse i denne sammenhengen. Bibelen taler om selvprøvelse i forbindelse med nattverden, se 1. Kor. 11,28, der det tales om å tenke på at det er Herrens legeme og blod man spiser og drikker. I våre menigheter i dag står ikke selvprøvelsen sterkt i forbindelse med nattverden og kanskje er nettopp Bots- og bededag dagen da denne kunne fornyes.

Prekendisposisjoner

 

 

Salmeforslag

NoS 108 – Ingen vinner frem til den evige ro

 

Salmelister:

241,1-4

 

 

 

 

336

 

 

 

 

710

 

 

 

 

951

 

 

 

 

528