JUL OG NYTTÅR
Nyttårsaften
1.
rekke
Luk. 13,6-9
Oversettelse og tekstkritikk
v. 7 - ekkoyon - aor. imp. – hogge
ned
En rekke
håndskrifter legger til konjunksjonen oun etter ekkoyon, mens blant andre Sinaiticus
og Vaticanus ikke har det med.
Lukas forteller
oss om Jesu ferd opp til Jerusalem fra 9,51 til 19,27.
Vi finner dagens
tekst i en del av Lukas som handler om å være forberedt på
det som skal komme. Jesus taler først og fremst til disiplene (Luk. 12,1), selv om også mange andre samlet seg
rundt ham for å høre. Den første delen
(Luk. 12,1-12) er en advarsel om å frykte mennesker mer enn Gud.
Så kommer en del (12,13-21) der Jesus tar for seg rikdommens farer i forhold
til dommens dag. Etter det (12,22-34) peker Jesus på rett prioritering i
livet og kommer med en oppfordring til disiplene om ikke å være
bekymret. Det viktige er hva som er viktigst i livet, søkes Gud og hans
rike først har de ikke noe å bekymre seg for. ”Med blikket
retter mot ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.” (Hebr.
12,2), slik kan de leve sine liv og ha full oppmerksomhet mot det som skal
komme. Jesu gjenkomst vil være overraskende, det gjelder å
være beredt, (Luk. 12,35-48). Det er
nødvendig å ordne opp i sine saker mens det enda er tid
(12,49-59). Videre følger en fortelling om å vende om og frukten
av omvendelsen (13,1-9) og vi får høre hvordan Jesus helbreder en
kvinne på sabbaten (13.10-17). Til slutt kommer lignelsen om sennepsfrøet
og surdeigen (13.18-21). Jesus peker i disse tekstene på hva som er
viktigst for oss og hva som kan skygge for Gud og hans rike i våre liv.
Luk. 13,1-9 mangler paralleller hos de andre evangelistene og er spesiell for
Lukas. Avsnittet begynner med å fortelle om at noen kom til Jesus og
fortalte om noen galileere som Pilatus hadde tatt livet av og på bakgrunn
av det begynner Jesus å tale og advarer mot
å tro seg være bedre enn andre, vv. 1-5.
Så forteller Jesus en lignelse, vv. 6-9, om
fikentreet. Lignelsen har et visst slektskap med fortellingen om fikentreet
uten frukt i Mark. 11,12-14.
Lignelsens
begynnelse er lukansk, v. 6, selv om
rekkefølgen på ordene, auth h parabolh, alltid
ellers er omvendt, se for eksempel 4,23. Fikentreets frukt symbol for det
jødiske folk, selv om de gammeltestamentlige referansene, Hos. 9,10;
Mika 7,1, knapt foreslår at det er et stående symbol for Israel. I
vingårder ble frukttrær av alle slag plantet. Eier blir skuffet
når treet ikke bærer frukt. Det tyder på at treet normalt
skulle ha båret frukt og at det ikke er tale om et svært ungt tre,
som ikke kunne ventes å bære frukt enda.
Eier diskuterer
situasjonen med gartneren, v. 7. Selv om fikentrær normalt bar frukt
flere ganger årlig, hadde ikke dette treet båret frukt på tre
år. Eieren mener at det må kunne hogges ned, slik at det ikke
står der og utarmer jorden uten å bære frukt. Så langt
har lignelsen hatt klare likheter med en liknende fortelling i Ahiqar (8,35). Motivet er altså kjent fra
områdene rundt. Nå tar fortellingen hos Lukas en annen vending, v.
8, i det gartneren ber for treet. Han vil stelle godt med det, grave rundt, skaptw, og gjødsle, koprion (kun
her og i 14,35). Det åpner for muligheten at treet vil bære frukt i
framtiden, to mellon. Hvis treet derimot ikke bærer frukt kan det
hogges ned. Nådens dag vil ta slutt, til tross for bønnen fra
gartneren. Bønnen åpner bare for en begrenset utsettelse av
dommen.
Lignelsen handler
om menneskene. Treets mulighet til å bære frukt til tross for at
det ikke har gjort det på lenge kan ses som menneskenes mulighet til
å komme til tro gjennom lydighet overfor Gud. Den advarer, men gir
også et håp, det er en mulighet til forandring. Hos Lukas har
viktigheten av å bære frukt flere ganger blitt understreket, se
Luk. 6,43-45 og 8,4-15. Spesielt viktig er utviklingen i Døperen
Johannes budskap, Luk. 3,7-9, hvor anger kommer til syne i oppførsel
(”frukt”) som er i tråd med angeren.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Valg av tidspunkt
for gudstjenesten denne dagen setter sitt preg på den, selv om
forskjellene ikke trenger å være så store. Flere steder
velger man å ha en minnegudstjeneste på ettermiddagen, der de som
har mistet noen det siste året blir invitert. Dagens tekster kan
være en god ramme for en slik gudstjeneste, med rom for å se
tilbake på livet som har vært og samtidig se framover mot det nye,
alt i rammen av Guds nærvær. Andre steder velger man å ha
gudstjeneste like før midnatt, på vei ut av det gamle året
og på terskelen til det nye. Det er en liturgisk øvelse i
tidsberegning, hvis gudstjenesten skal være ferdig akkurat kl. 24.00.
Det finnes enda en
mulighet (etter C.H. Martling)
1.
– for
Sønnen ber til Faderen for sine søsken på jorden
2.
– for
fikentreet å få bli stående i vingården
3.
– å
bære en frukt som består
NoS 56 – Deilig er jorden
v. 2 Tider skal komme,
tider
skal henrulle
Salmelister
|
578 |
|
|
|
|
|
905 |
|
|
|
|
|
706 |
|
|
|
|
|
716 |
|
|
|
|
|
56 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|