JUL OG NYTTÅR

Nyttårsdag

2. rekke

 

 

Hjem                                                       Nyttårsaften – hovedside

Eksegese

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

 

 

 

Matt. 1,20b-21

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Matteus begynner sitt evangelium med en ættetavle, som viser at Jesus er av Davids ætt, Matt. 1,1-17. Dette forutsetter at Josef tar på seg farskapet for barnet Maria bærer fram. Jesu fødsel blir omtalt i Matt. 1,18-25 ut fra Josefs ståsted. Etter en innledende ”overskrift” fortelles det om Marias svangerskap og Josefs problem, v. 18b-19. Løsningen kommer med en engel som taler til Josef, v. 20-21. Rett etter engelens budskap reflekteres dette med et sitat fra Jes. 7,14, for å vise at dette nå oppfylles, v. 22-23. Til slutt kommer Josefs reaksjon på engelens budskap, v. 24-25, der han tar Maria hjem til seg og gir barnet navnet Jesus.

Avsnittets kjerne er englebudskapet i v. 20-21. Etter sin formtype er det et ”budskap om sønnefødsel” og i GT finnes det flere slike. Vi har denne typen fortellinger om Ismael, 1. Mos. 16,11-12, Isak, 1. Mos. 17,15-19, Samson, Dom. 13,2-7, Immanuel, Jes. 7,14-16, Salomo, 1. Krøn. 22,8-10. De består av et budskap fra en engel eller en profet om at det skal fødes et barn, en sønn som skal ha en helt spesiell rolle i folkets historie. I tillegg til at det forteller om at sønnen skal fødes gis det anvisning om hvilket navn han skal få og hvilke gjerninger han skal gjøre.

Mens Josef tenker over den situasjon han og Maria er kommet i viser seg en engel for ham i en drøm, aggelos kuriou kat onar efanh.

Engler fortelles det lite om i Bibelen, men ved en rekke hendelser er det til stede og beskriver Guds eget nærvær, slik i for eksempel 1. Mos. 16,7-13; 2. Mos. 3,2.4-6; 13,21; 23,20-23; Jes. 63,9. Hos Lukas møter vi engelen Gabriel, Luk. 1,26ff. For jødene var det vanlig å gi englene individuelle navn. Selv om vi ikke finner engler så mange steder i Bibelen, så var jødene vel kjent med mange forskjellige typer engler, med sin plass og funksjon. Josef møter engelen i en drøm to ganger til, Matt. 2,13.19. Begge gangene er det for å varsle Josef, så han kan redde Jesus. Etter dette møter vi ikke noen engel igjen før ved den tomme grav, Matt. 28,2-7, i forbindelse med Jesu oppstandelse. Jesu liv blir omkranset av englene, i starten og etter oppstandelsen. Mens Jesus virker på jorden hører vi ikke noe om engler, det er som om det ikke er plass til dem i rammen av Jesu offentlige virke.

Allerede i GT finner vi at drømmer har en stor betydning. Flere av de store forfedrene ble ledet gjennom drømmer, Jakob i Betel, 1. Mos. 28 og Josef har drømmer selv og kan var dessuten drømmetyder, 1. Mos. 37,5-11;40-41. I NT gir drømmer åpenbaringer som klart og tydelig forteller hva som vil skje eller hva som skal gjøres, jfr. Matt. 27,19; Apg. 16,9; 18,9; 27,23-24.

Engelen tiltaler Josef som ”Davids sønn” og plasserer dermed Josef i historien, i ættetavlen vi finner like foran. Josef er en etterkommer etter David og derfor viktig i forhold til Jesus og hans tilknytning til historien. Josef blir oppfordret til å ta hånd om Maria og ”adoptere” barnet hun skal føde, og på den måten gi ham en plass i ætten. Nå får også Josef vite det vi får vite i v. 18, at barnet er unnfanget ved Den Hellige Ånd. Maria har ikke vært utro og barnet er ikke unnfanget i hor.

Vers 21 utdyper hva som skal skje og hva Josef skal gjøre. De tre leddene i verset er parallelle med de tre ledd vi finner i skriftsitatet i v. 23 – sønnen fødes, han får navn og navnet forklares. Her blir Josef bedt om å gi barnet navn. Gjennom navngivingen godtar Josef Jesus som sitt barn. Juridisk blir da Jesus ”Davids sønn”.

Navnet som skal gis til barnet er Jesus, den greske formen av det hebraiske Jesjua eller Josva. Det var et vanlig navn på Jesu til og betyr ”Gud frelser” eller ”Gud er frelser”. Engelen forklarer navnet indirekte ved å begrunne hvorfor barnet skal ha dette navnet. Begrunnelsen forteller hva Jesus skal gjøre og for hvem. Jesus skal frelse fra synd. I folks tanker var Messias først og fremst en nasjonal og politisk frigjører. Forventningene blir her korrigert og føres i en annen retning, frelse fra synd. Selv om ikke dette er noe dominerende motiv i frelsesforventningen gjøres det også i GT klart at Guds folk skal frelses fra sine synder, Jer. 31,31-34; Esek. 36,24-31; Jes. 53. Matteus fokuserer på frelse fra synd i fortellingen om den lamme, Matt. 9,6 og i nattverdfortellingen, Matt. 26,28, om blodet som utøses til syndenes forlatelse. For vårt fellesskap med Gud er frelse fra synd en grunnleggende forutsetning.

Jesus skal gjøre dette for ”sitt folk”, altså det jødiske folk. Guds utvalgte folk er også utvalgt her. Gud sender sin sønn til verden for å frelse Israel, sitt utvalgte folk. Matteus viser også med ættelisten at han ønsker å fremstille Jesus som fullendelsen av Guds frelseshandling med sitt utvalgte folk. Samtidig avslutter Matteus evangeliet med misjonsbefalingen om å nå ut til alle folkeslag. Angivelsen av adressat her i engelens budskap, kan derfor ikke ses på som ekskluderende, men sammenholdt med evangeliet som helhet, som en første adressat, jøde først og så hedningene.

 

Dogmatisk analyse

Jesus er Frelseren, det kommer tydelig fram denne dagen. Julens oktav vektlegger at Guds Sønn er kommet til verden for å frelse mennesker fra synd. Hans oppgave er gitt ham og den blir understreket av hans navn.

 

Liturgisk analyse

 

 

Prekendisposisjoner

Årsprogram i fire punkter (etter C.H. Martling)

1.     Startpunktet: begynne alt i Jesu navn

2.     Vendepunktet: forlate det gamle i Jesu navn

3.     Holdepunktet: møte det nye i Jesu navn

4.     Rettningspunktet: gjøre alt i Jesu navn

 

 

Salmeforslag

Denne dagen er det en salme vi vanskelig kommer utenom:

NoS 86 – Navnet Jesus blekner aldri

Brorsons salme Saligheten er oss nær, NoS 84 vektlegger også Jesu navn og dets betydning, se spesielt v. 2 og 4.

NoS 308 – Alt står i Guds faderhånd

 

Salmelister

85

 

 

 

 

305

 

 

 

 

      71

 

 

 

 

86

 

 

 

 

710

 

 

 

 

487

 

 

 

 

308