ADVENTSTIDEN

3. søndag i advent

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


1. rekkes tekster:

Jes. 35,3-10

1. Kor. 4,1-5

Matt. 11,2-10

 

Til dagen

Tredje søndag i advent er Døperen Johannes en sentral skikkelse. Vi får høre Jesus fortelle hvem han er og hvordan folk reagerte på det han gjorde. Det kan nærmest sees på som en advarsel til oss, der vi blir oppfordret til å rydde vei for Herren (Jes. 40,3). Det er den av adventssøndagene som har det tydeligste botspreget. Den som rydder vei for Gud kan være nødt til å bøye kne og bekjenne sin synd og kanskje også faktisk rydde i sitt liv, for å gi Gud plass. Profeten Jesaja taler om han som kommer for å straffe, men også for å frelse, om dom og tilgivelse. I epistelteksten taler Paulus om Gud som dommeren som skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørke. Evangelieteksten forteller om at Døperen Johannes sitter i fengsel og sender sine disipler til Jesus for å spørre om han er den som skal komme. Jesus viser til sine gjerninger, men peker også på Døperen, budbæreren og botspredikanten som har gått foran og ryddet vei for Jesus.

Etter to søndager med fokus på Kongen, handler det i dag om oss, om hvordan vi tar imot Kongen som kommer og Kongen som skal komme igjen. 

Oversettelse og tekstkritikk

v. 2 - Christou - Kristus

Noen skriftsteder har Iesou i stedet. Bruken av Kristus er historisk merkelig på dette stedet og da virker det som om noen har byttet det ut med Jesus for at det passer bedre. 

v. 5 - kwfoi - døve, stumme

Ordet kan bety både døv og stum.

Eksegese

Matt. 11,2-10 er den første delen av et avsnitt som begynner i 11,2 om Døperen Johannes og hans forhold til Jesus. Vi finner en parallelltekst i Luk. 7,18-35. De to tekstene følger hverandre forholdsvis nært, med noen unntak.

Vi finner vår tekst i tredje hoveddel av Matteus-evangeliet der Jesu gjerning utfoldes, Matt. 4,12-18,35. Den første delen, 4,12-11,1 forteller om de forskjellige sidene ved Jesu virke, mens denne andre delen, 11,2-14,12 forteller om hvordan de forskjellige mennesker stilte seg til Jesus og hans virke. Etter denne delen kommer en tredje, 14,13-18,35, som forteller at Jesus på grunn av folks holdninger er nødt til å trekke seg mest mulig tilbake og vie seg til undervisning av sine disipler.

Kap. 11 begynner med tre deler om Døperen Johannes, først fortelles hvordan Døperen sender ut sine disipler for å spørre Jesus om han er den som skal komme, 11,2-6, så følger en tale av Jesus til folket om Døperen Johannes, 11,7-15, og til slutt en liknelse om den negative responsen som både Johannes og Jesus fikk, 11,16-19.

Matteus har tidligere kort nevnt at Døperen Johannes er i fengsel, 4,12. Senere kommer han tilbake til det og forteller også om Døperens død, 14,1-12. I følge Josefus satt Døperen fengslet i Makerus-borgen øst for Dødehavet. Her i v. 2 blir det bare konstatert at dette skjer mens Johannes sitter i fengsel. Der fikk han høre om ”Kristi gjerninger”, ta erga tou Cristou. Lukas forteller bare vagt at Døperen fikk høre om ”alt dette”, 7,18. Kristus kan forstås som en tittel, Messias, eller som et navn nr. to på Jesus, gitt ham av de kristne. Svaret er her av betydning for hvordan Johannes’ spørsmål skal forstås. Spør han etter ”Messias’ gjerning” eller ”Jesu gjerning”. Navnet Kristus er ikke brukt tilfeldig her. Spørsmålet dreier seg om Kristus (=Messias). For disiplene blir det ikke avdekket at Jesus er Messias før i 16,16f. Det er mulig at uttrykket ”Kristi gjerninger” skal korrespondere med ”visdommens gjerninger” i 11,19. I så fall danner henvisningen ”ramme” om hele avsnittet om Jesus og Døperen. Ordet disipler, maqetwn, er her brukt om Johannes’ disipler. Lukas forteller mer spesifikt at det dreier seg om to disipler. V. 3 består av Døperens spørsmål og dette er påfallende med tanke på at han tidligere har forkynt om ”han som kommer etter meg” og tydelig har identifisert denne med Jesus, 3,11f.13-17. Selv om spørsmålet er påfallende er det nok et reelt spørsmål fra Døperen Johannes. Det han hørte om at Jesus gjorde, stemte ikke helt med hans bilde av den kommende. Johannes hadde et bilde som var dominert av domsfunksjonen, jfr. Matt. 3,11-12. ”Den som skal komme”, o ercomenoV, er ikke noe fast begrep for Messias, selv om det ofte blir identifisert som Messias. Uttrykket kan ha sin bakgrunn i tekster som taler om en som skal komme, for eksempel 1. Mos. 49,10; Mal. 3,1; Dan. 7,13; Hab. 2,3. I Jes. 59,20 refererer verbet til Gud, ”han kommer til Sion som forløser”. Spørsmålet blir stilt ut fra den samlede forventningen i GT om en frelser for Israel. Det er et skriftlærd spørsmål som krever et svar orientert ut fra Skriften, et skriftbevis.

Jesus gir et svar som er bygd opp av tre deler, vv. 4-6, først en innledning, så en liste over Jesu gjerninger og til slutt en saligprisning. Jesu svar er et indirekte svar idet han ber de som spør å fortelle Johannes hva de har sett og hørt, v. 4. To forklaringer til dette er mulige. Enten at Jesus gjør de gjerninger Messias skal gjør og at disse gjerningene gir et bekreftende svar på spørsmålet. Eller så krever Jesus en omtolkning av tegnene som skal følge ”han som skal komme”, fra militære til helbredelser. I v. 5 følger en poetisk formet liste over Jesu gjerninger. Her er svarets kjerne. Listen knytter det Jesus gjør sammen med løfter fra GT, se Jes. 26,19 (død); 29,18f (døv, blind, hjelpeløs/fattig); 35,5-6 (blind, døv, lam); 61,1, og den korresponderer med innholdet i Matt. 8-9. ”Blinde ser”, tufloi anablepousin, Matt. 9,27-31, ”lamme går”, cwloi peripatousin, Matt. 8,5-13; 9,1-7, ”spedalske renses”, leproi kaqarizontai, Matt. 8,1-4, ”døve hører”, kwfoi akouousin, Matt. 9,32-34 (om en stum), ”døde står opp”, nekroi egeirontai, Matt. 9,18-26,  ”evangeliet forkynnes for fattige”, ptwcoi euaggelizontai, Matt. 5,3.  Det siste leddet kan virke påfallende. Med ”fattig” her menes vel helst ikke sosialt fattige, men derimot de som er ”fattige i seg selv”, Matt. 5,3, altså de som trenger det gode budskap, evangeliet. Tre forhold er merkelige med denne listen, men de får alle sin forklaring ut fra listens funksjon som skriftbevis. For det første nevnes helbredelse av døve, selv om det ikke er direkte fortalt hos Matteus, kun som helbredelse av stumme. Ut fra GT-tekstene er det naturlig å tale om helbredelse av døve, jfr. Jes. 35,5f; 29,18f; Jes. 42,18. For det andre nevnes ikke demonutdrivelse, enda det spiller en viktig rolle i evangeliene og vi også finner det i Matt. 8,28-34. Det må komme av at dette ikke har samme bakgrunn i GT. Det tredje forholdet er at adressatene for evangelieforkynnelsen kalles ”fattige”. Bakgrunnen for det finnes i Jes. 61,1f, som også lå til grunn for de første saligprisningene, Matt. 5,3-4. GT-tekstene som ligger bak listen viser at Jesu gjerninger også er tegnhandlinger. De viser hva som skjer når Guds rike forkynnes. De viser til den åndelige blindhet og døvhet som Gud vil ta bort fra sitt folk. Jesu svar konsentrerer seg om hans helbredende og frelsende gjerning og viser kun til frelsesløftene i Skriften. Domsfunksjonen, som var så viktig for Døperen å få fram, nevnes ikke. Siste delen av Jesu svar, v. 6, har i seg en innbydelse og en forsiktig advarsel. Ordet ”anstøt”, skandalizw, viser framover til de neste fem kapitlene, der mennesker tar anstøt av Jesus. Verbet er det samme som brukes i Matt. 5,29f, hvor det klart viser til Guds dom. Det kan være en henvisning til muligheten for å ta anstøt av Gud selv, se Jes. 8,14. Paulus taler om ”korsets anstøt”, Gal. 5,10; sml. 1. Kor. 1,23, og Jesu svar peker framover mot dette. I Jesu makt ligger også hans avmakt. Han helbreder andre, men frelser ikke Døperen eller seg selv. Muligheten til å ta anstøt ligger der, siden Jesu makt og godhet ikke virker å slå helt igjennom. Allikevel innbys Døperen, hans disipler, tilhørerne og evangeliets lesere til å vinne over anstøtet og tro på Jesus.

V. 7 innleder den talen Jesus kommer med, etter at Døperens disipler har gått, den fortsetter til og med v. 19 og handler om Døperen Johannes. Folket er ikke nevnt tidligere, men det forutsettes at de har vært til stede hele tiden. Jesus stiller tre retoriske spørsmål om hvorfor folket dro ut til ørkenen til Døperen Johannes. De to første skal besvares med nei, v. 8. De gikk ikke ut for å se et siv svaie for vinden, v. 7, eller en mann i fine klær, v. 8. Begge disse spørsmålene kan hentyde til Herodes Antipas. Sivet fantes som symbol på mynter som var preget under Herodes Antipas, i forbindelse med at han grunnla Tiberias, ca 19 f. Kr. De fine klærne finnes ved hoffet hos Herodes Antipas og kanskje peker spørsmålet om klærne helt fram til Johannes død, Matt. 14,1-12, hos Herodes. Disse to gale svarene er med og framhever det riktige, v. 9, folket oppfattet Døperen Johannes som en profet. Han var kledd som en profet, Matt. 3,4 og han opptrådte med en profets styrke (til forskjell for sivets svakhet) og hans budskap var profetisk. Jesus understreker at Johannes ikke bare er en hvilken som helst profet, men selve profeten, som Skriften peker fram mot. Døperen er ”mer enn” en profet, slik Jesus lenger ut i evangeliet blir sagt å være ”større enn templet”, Matt. 12,6, ”mer enn Jona”, Matt 12,41 og ”mer enn Salomo”, Matt. 12,42. Oppfyllelsen av løftene er større enn forbildene i GT.

I v. 10 henter Jesus fram et GT-sitat fra Mal. 3,1 og sier at Døperen er oppfyllelsen av dette ordet. Profetien taler tydelig om at budbæreren er budbærer og veirydder for Herren selv. Det er Gud som taler i 1. person. Matteus (og Lukas, 7.27) innfører en person som tiltales i 2. person, ”deg”. Tydelig har denne forandring skjedd under innflytelse av 2. Mos. 23,20. Der sies det til Israel i ørkenen ”Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre deg til det sted jeg har utsett.”. Kombinasjonen er ikke vanskelig å forstå, da det hebraiske ordet for engel og budbringer er det samme, mala’k og så også det greske, aggeloV. Hos Matteus er det ikke Israel som tiltales, men Jesus. Døperen er budbringeren og veirydderen for Jesus som Messias. I Mark. 1,2 finner vi den samme kombinasjonen av Mal. 3,1 og 2. Mos. 23,20, i den innledende presentasjonen av Døperen.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Vi møter den siste av den gamle pakts profeter, Døperen Johannes, i dag. Vi står på grensen mellom den gamle og den nye pakt. De to fetterne, Johannes og Jesus, født med et halvt års mellomrom. Det gamle er på vei ut, samtidig har Johannes en oppgave, han skal rydde vei i menneskenes hjerter for det nye, for Jesus Kristus. Johannes er den siste av de gamle, hans oppgave er å peke på Jesus, på den nye pakt, mens han selv, slik som Moses må stå utenfor og skue inn i landet uten selv å komme dit.

Det er viktig denne dagen å ikke miste ham av syne som er hovedperson i adventstiden, Jesus Kristus. Også i dag er det ham vi skal møte. Johannes er der for å vise oss veien til omvendelse og bot. Det er Jesus som forteller om Johannes i dag og han gjør det som trøster og sjelesørger. Jesus driver sjelesorg overfor tvilende og kjempende sjeler. Søndagens botspreg står ikke i motsetning til dette. Det å rydde vei for Herren kan også handle om å rydde tvil og anfektelser av veien, slik at Herren kan komme til oss og vi ikke tar anstøt av budskapet om ham.

Prekendisposisjoner

Kristus – eller en annen? (etter C.H. Martling)

1.     Det er spørsmålet i dag.

2.     Hva svarer Jesus selv?

3.     Svaret må du selv gi?

 

Salmeforslag

NoS 12 – Rydd vei for Herrens komme

 

 

Salmelister

  26,1-3

  26,1-3 / 3

 

 

 

  12

 438

 

 

 

  16,1-3

 331

 

 

 

  21

  97

 

 

 

    1

  12