JUL OG NYTTÅR

2. juledag

Tilbake Neste søndag Nyttårsaften Litteraturliste

1. rekkes tekster:

Jer. 1,17-19

Apg. 6,8-15

Matt. 10,17-22

Til dagen

Se hovedsiden

Apg. 6,8-15

(Prekentekst 2006)

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Dagens tekst er begynnelsen på fortellingen om Stefanus og hans martyrium, selv om han introduseres allerede i v. 5, sammen med de andre seks mennene som utvelges til diakoner i menigheten. Det betones at han har en spesiell utrustning som gjør at han er velegnet for tjenesten, v. 5 og v. 8. Avsnittet avsluttes litt brått i v. 15 med en beskrivelse av Stefanus ansikt og i Apg. 7,55 finner vi en naturlig fortsettelse på fortellingen i Apg. 6,8-15, mellom dette kommer Stefanus lange tale til domsstolen.

Avsnittet begynner med en beskrivelse av Stefanus virksomhet, v. 8 og forteller så om en konfrontasjon mellom ham og hans motstandere, vv 9f, som Stefanus vinner. Deretter følger kampanjen mot Stefanus og arrestasjonen av ham, vv. 11f. Stefanus stilles så innfor domsstolen og man fører falske vitner mot ham, vv. 13f. Avsnittet avsluttes med en kommentar om hvordan Stefanus’ ansikt så ut. Forklaringen til at Stefanus’ ansikt ser ut som en engels får vi først i Apg. 7,55f, og har sammenheng med Stefanus’ visjon, der han ser inn i himmelen og ser Guds herlighet. Liknende motiv finner vi i 2. Mos. 34,29f, om Moses, men også i fortellingene om Jesu forklaring i Luk. 9,29 og Matt. 17,2.

Stefanus’ motstandere er tidligere diaspora-jøder, hellenister og sannsynligvi har også Stefanus selv tilhørt denne gruppen. Selv om det innen forskningen er en vanlig oppfatning at diasporajøder er mer liberale i sitt syn på templet og loven, er det ikke det inntrykket vi får her og i fortellingene om deres reaksjoner på Paulus’ forkynnelse. Jøder i den hellenistiske verden har tydelig hegnet om templet og loven med en spesiell iver.

Stefanus presenteres som ”fylt av nåde og kraft”, v. 8, dette korresponderer med v. 5, der han var ”fylt av tro og Hellig Ånd”. ”Nåde” er her knyttet til nådegaven å helbrede, mens ”kraft” er den Hellige Ånd. Stefanus opplevde å møte motstand, v. 9. Det er diasporajøder i Jerusalem som er motstanderne. De kan godt være identiske med de gresktalende jøder, hellenister som Paulus havner i klammeri med, Apg. 9,29. Hvorvidt disse diasporajødene tilhører en eller flere synagoger i Jerusalem er vanskelig å avgjøre ut fra teksten. Grunnteksten kan forstås på ulike måter. Det blir fortalt at motstanderne kommer fra ”den såkalte synagogen for de frigitte”. Uttrykket ”de frigitte” er uklart, det antas vanligvis å være en betegnelse på de jøder som ble ført til Rom etter at Palestina ble erobret år 64 f. Kr. Samtidig kan ”de frigitte” også være andre tidligere slaver. Videre nevnes jøder fra Kyrene og Alekxandria i nordafrika og Kilikia, ved Lilleasias sørkyst og Asia, den romerske provinse som omfattet vestre delen av Lilleasia.

Fra diskusjonen får vi ikke vite noe om hva den dreide seg om, bare resultatet, v. 10, at Stefanus seirer. Det ville være naturlig at diskusjonen handlet om Jesu person og gjerning og de følger som hans verk kan få for templet og loven, jfr. fortsettelsen. i diskusjonen blir Stefanus’ visdom og Ånd avgjørende. Ånden er kraften i hans ord og visdommen er disippelens spesielle innsikt om at Jesus er Frelseren, Skriftens oppfyllelse.

Motstanderne sender nå noen for å angi Stefanus, v. 11, og de kommer med en generell anklage om at Stefanus spotter Moses og Gud. Det er en anklage som går til angrep på grunnvollene for folkets liv og religion, se vv. 13f. På denne måten klarte de å hisse opp folket og fikk dem på sin side, v. 12. Lukas har tidligere påpekt at folket har sympatisert med de kristne, mens de sadukeiske myndighetene har prøvd å ta dem. Stefanus blir pågrepet og slept for Rådet av sine motstandere. Det er uklart om Lukas her ser for seg en domsstolsforhandling som utarter i lynsjing eller om han beskriver en kaotisk lynsjing som får en rettslig innramming.

Vv. 13-14 gir oss innblikk i hva diskusjonen har handlet om og hva de har sagt mot ham. Stefanus skal ha angrepet templet og loven. I v. 13 taler vitnene om dete hellige sted og loven, mens det i v. 14 sies at de har hørt ham tale om at Jesus skal rive ned helligdommen og forandre skikkene fra Moses. Vitnene beskrives som falske, v. 13. Vitnene som vitnet mot Jesus kom med liknende anklagelser, jfr. Matt. 26,59ff og Mark. 14,55ff. Det er en feilaktig tolkning av det som har blitt sagt som vitnene kommer med, ikke en direkte videreføring av det som er sagt.

Avsnittet avsluttes med en notis om at Stefanus ansikt likner på en engels, v. 15. Denne notisen må ses i sammenheng med fortsettelsen i Apg. 7,55f, der Stefanus får en visjon av Guds herlighet og denne gjenspeiler seg i hans ansikt.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Se hovedsiden.

Avsnittets siste vers peker framover og oppover, men også tilbake på julens budskap om Gud som ble menneske og Jesu herlighet, jfr. Joh. 1,14. Med denne teksten som prekentekst er det mulig å igjen peke på Jesu herlighet i ramme av julehøytiden, samtidig som man fastholder dagens spesielle tema, martyriet på grunn av det som noen ser, men andre ikke ser.

Prekendisposisjoner

Salmer

Salmevalget denne dagen bør preges av at vi er i juletiden, samtidig som dagen har et eget avsnitt i salmeboken, NoS 73 – 80.

Noen julesalmer har med seg lidelsens perspektiv:

NoS 42 – Her kommer, Jesus dine små (se v. 3)

NoS 64 – En krybbe var vuggen (se v. 3)

S97 9 – Leve for Jesus, dø i hans navn – en russisk martyrhymne