10 søndag etter pinse

TREENIGHETSTIDEN

10. søndag etter pinse

1. rekkes tekster:

Ordsp. 2,1-6

1. Kor. 3,10-17

Matt. 25,14-30

Til dagen

Forvalteransvaret står sentralt i dagens tekster. Det handler om alt vi har fått til forvaltning, både innen skapelses- og frelsesholdningen. Tid, evner og krefter på det personlige plan, naturens ressurser på det globale, nådegaver og tjenesteoppgaver med mer. Flere av tekstene minner også om forvaltningens regnskapsside.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Teksten er hentet fra det siste store tale-avsnittet i Matteus, kap. 24-25, og den talen er nært knyttet til domsordet over templet i 23,28. Nå taler Jesus til disiplene på Oljeberget om de siste tider og verdens ende, 24,3. Talen avsluttes med den karakteristiske vendingen som også avslutter de fire andre store ”talene” i Matteus, 26,1, jfr. 7,28; 11,1; 13,53; 19,1. Denne siste talen blir en slags ”avskjedstale” fra Jesus til disiplene, jfr. Jakobs velsignelse, 1. Mos. 49; Moses’ avskjedsord og velsignelse, 5. Mos. 33-34; Davids lovsang, 2. Sam. 23. Jesu tale mangler et av de temaene som er vanlige, nemlig tilbakeblikk på eget liv. Jesus holder seg til de to andre temaene i avskjedstalene, fremblikk og formaninger. Talen kan, ut fra dette, deles inn i to hoveddeler, først fremblikket i 24,1-36 og så formaninger i 24,37-25,46 i form av seks liknelser. De tre første liknelsene, 24,37-51, har paralleller hos Lukas, mens de tre store liknelsene i Matt. 25 er særstoff, selv om det er et slektskap mellom, liknelsen og talentene, 25,14-30 og liknelsen om de betrodde pund i Luk. 19,12-27.

Liknelsen om talentene handler om Jesu gjenkomst og poenget er troskap i ventetiden. Liknelsen starter med en situasjonsbeskrivelse, v. 14f, så fortelles det hva de tre tjenerne gjorde mens herren var borte, v. 16-18. Til slutt kommer en lang skildring av herrens oppgjør med tjenerne da han kom tilbake, v. 19-30. Lukas har en tilsvarende liknelse i 19,11-27 om de betrodde pund. Forskjellene er imidlertid så tydelige og så store at det neppe dreier seg om samme kilde, muligens kan det opprinnelig ha vært en liknelse som har blitt til to svært ulike muntlige tradisjoner.

V. 14 innleder en ny liknelse, samtidig som det vises tilbake til innledningen til den forrige, 25,1. Det handler fortsatt om himmelriket, som nå liknes med en mann som drar utenlands. Mannen overlater det han eier til sine tjenere. Fordelingen mellom dem gjøres i forhold til deres evner, v. 15. Tre tjenere for fem, to og en talenter. En talent var opprinnelig en vektenhet for metaller, tilsvarende 26-36 kg. Myntenheten talent tilsvarte 6000 drakmer eller denarer. En denar var en vanlig daglønn, så for å tjene en talent, måtte en dagarbeider arbeide i 20-30 år. Alle tre tjenerne får altså en svindlende sum med penger.

V. 16 beskriver hva han som hadde fått fem talenter gjorde. Han drev handel, hrgasato, eg. arbeidet, satte i arbeid. Det er ikke nærmere angitt på hvilken måte han brukte pengene for at de skulle forrente seg. Datidens rentenivå var høyt og det trengte ikke å ta så lang tid å øke kapitalen til det dobbelte. I v. 17 fortelles at han som hadde fått to talenter gjorde ”det samme” og også han fordoblet beløpet. Den tredje tjeneren gravde ned sin talent, v. 18. På den tiden var det å grave ned penger eller andre verdifulle tin i jorden en trygg og ikke helt uvanlig måte å oppbevare penger på.

Etter ”lang tid” kommer herren tilbake, v. 19. ”Lang tid” svarer til det lange fravær i 24,48 og 25,5 og viser at det drøyer med Jesu komme. Så følger oppgjørene og de to første er helt parallelle, vv. 20f og vv. 22f. Tjenerne kommer og viser hva de har tjent og uten å gradere deres innsats eller lønn peker eieren sluttsats ut over selve liknelsesbildet, de er velkomne inn til gleden hos sin herre. Uttrykket antyder at det skal holdes en stor fest og peker på livet i Guds rike.

I v. 24 møter vi den tredje tjeneren. Det kan virke som han anklager sin herre for å være hard og grisk. Bildet som tegnes for oss av herren er at han er en som lar andre arbeide for seg, men som selv nyter overskuddet. Muligens er det et moment av trass i tjenerens svar. Tjeneren uttrykker klart en frykt for sin herre, v. 25.

Herren bekrefter bildet som tegnes av ham, v. 26, men oppfatter neppe denne beskrivelsen som en anklage. På denne tiden ble det ikke oppfattet som problematisk at en godseier lot slaver arbeide for seg, mens de selv tok fortjenesten. Herren peker på at nettopp dette burde være grunn nok til at tjeneren hadde latt pengen forrente seg, v. 27. Pengen blir så tatt fra ham og gitt til han som har ti talenter, v. 28. I v. 29 tilføyes et ordtak, jfr. 13,12.

Herren avslutter med å si at tjeneren skal kastes ut i ”mørket utenfor”, v. 30. Dette er et bilde på Guds dom og beskreivelse av ”mørket utenfor” svarer til bildet av helvete, jfr. 24,51.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

NoS 715 Himmelske Far du har skapt oss

Salmelister