TREENIGHETSTIDEN
3. søndag etter pinse
Tilbake Neste søndag Litteraturliste
|
2. rekkes tekster: |
5. Mos. 7,6-8 |
1. Kor. 1,26-31 |
Luk. 19,1-10 |
Til
dagen
Dagen er på en
måte en kallets søndag i vårt kirkeår og vi kan gi den overskriften
”Kallet til Guds rike”. Det er kallet til Guds rike som trer fram
for oss i dag, og det er naturlig å dekke nattverdbordet. Innbydelsen lyder
”Kom, for alt er ferdig!”, Luk. 14 (1.rekkes evangelietekst) og
”I dag vil jeg ta inn hos deg”, Luk. 19. Bildet av Jesus denne
dagen er himmelkongen eller himmelverten, selv om vi i Luk. 19 ser ham som
gjest er han ingen vanlig gjest, men en gjest som har med seg frelsens gode
frukt. Dagens episteltekst gir oss et særlig fortettet uttrykk for hvem Jesus
er i v. 30.
I dagens
kollektbønn ber vi slik: ”Hjelp oss så vi ikke lar noe
hindre oss i å følge ditt kall…”.
Oversettelse
og tekstkritikk
v. 3 - hlikia - høyde, størrelse; alder; modenhet
Vanlig
oversettelse her går på høyde, størrelse. Det er noen som problematiserer dette
og velger en oversettelse som går på alder i stedet.
Eksegese
Lukas forteller
oss om Jesu ferd opp til Jerusalem fra 9,51 til 19,27. Vi nærmer oss nå slutten
av denne reise, både tidsmessig og tematisk. I 18,35 stedfestes hendelsen til i
nærheten av Jeriko og i 18,31 sier Jesus at de ”drar opp til
Jerusalem” og taler for tredje gang om sin død og oppstandelse, jfr.
9,22.44. I dagens prekentekst er Jesus kommet helt inn i Jeriko, 19,1, og
handlingen foregår i byen. Fortellingen er den siste i en lang rekke
fortellinger om det som skjer på veien opp til Jerusalem og er ment å være et
høydepunkt i Jesu virke. Her trekkes trådene sammen og avsnittet er også
tematisk godt inkorporert med fortellingene foran. Sakkeus
er, slik som en enke (18,1ff), en toller (18,9ff), et barn (18,15ff) og en
blind tigger (18,35ff) en person med lav status og han er på leting.
Hovedmotivet er klart, her som i det foregående; Jesus søker opp det fortapte.
Den aller sterkeste parallellen finner vi mellom den rike mannen (18,18-30) og Sakkeus. Begge er ”ledere”, men mens den rike
mannen sier seg å følge lovene blir Sakkeus sett på
som en synder, av folket. Den rike mannen blir rådet til å selge alt han har og
gi til de fattige, mens Sakkeus selger halvparten av
sine eiendeler og gir til de fattige. Begge er velstående. I møte med den rike
mannen spør Jesus ”Hvem kan bli frelst?”, mens han i møte med Sakkeus konkluderer med ”I dag er frelse kommet til
dette hus.”. På denne måten blir vårt fokus i lesningen av 19,1-10 ført
mot sammenhengen mellom status og egnethet for riket. Slike spørsmål kommer på
ulike måter i fokus i de ulike fortellingene like foran også, gjennom en
repetisjon av nøkkelord og motiver. Vi har i den aktuelle teksten ordet
”å søke” (zhtew), brukt av Sakkeus, v. 3 og
av Jesus v. 10. Her søker Sakkeus Jesus, men Jesus
har allerede vært på leting etter Sakkeus. Vi har
også ordet ”å se”, som brukes her om at Sakkeus
ønsker å se Jesus, men som tidligere er brukt om de som ikke så, som var blinde
til tross for av deres øyne så, jfr. 18,35-43 (se også Søndag før faste). Vi blir alle oppfordret til å se! Til
slutt er det også bruken av det vertikale bildet i første del av fortellingen, Sakkeus klatret opp i et tre og kom så ned etter at Jesus
så opp og ba ham komme ned, vv. 4-6.
V. 1 stedfester hendelsen til byen Jeriko, som
lå et par mil utenfor Jerusalem, og knytter den sammen med hendelsene like før,
som skjedde like utenfor Jeriko. I v. 2 blir Sakkeus
introdusert og beskrevet. På gresk brukes kombinasjonen onomati
kaloumenoV som
er rar og unik. Kanskje brukes den for å trekke oppmerksomheten mot navnet, Sakkeus, på hebraisk zakkay, en forkortelse av Sakkarias, som betyr ”den rettferdige”. Sakkeus blir betegnet som arcitelwnoV, oversatt til norsk med
”overtoller”. Ordet finnes bare her i NT og antyder at Sakkeus er en slags leder/sjef for en gruppe tollere. I
tillegg sies det at han var rik. Vi har å gjøre med en jødisk mann som er en
slags leder, er toller og rik. Denne presentasjonen gir oss et blandet bilde av
Sakkeus. Hos Lukas er Jesus tollernes venn, mens
ledere og rike får høre kraftige ord om hva de må gjøre for å komme inn i Guds
rike, jfr. den rike mannen (18,18-30).
Nå, v. 3, får vi høre at Sakkeus ezhtei idein, i NT05 og Bibelen 1978/85 oversatt ”ville gjerne se”, mens Bibelen 1930 har ”søkte å få se”, som ligger nærmere originalen og dessuten hjelper oss til lettere Sakkeus som ”liten av vekst”, finnes det en del som stiller spørsmålstegn ved denne vanlige oversettelsen og vurderer ”ung av alder” i stedet, se ovenfor. Begrunnelsen er for det første at den greske teksten er bedre representert med en referanse til hans unge lader i stedet for hans lave høyde, (se hos J. B. Green). En fordel med denne oversettelsen er at den gir en god forklaring på hvorfor Sakkeus blir behandlet som en ubetydelig person, som folkemengden ikke ville gi plass. For det andre får da ”for folkemengden” en årsaksbestemmelse. Det er ikke bare det at Sakkeus ikke kan se over folkemengden, men heller at folkemengden i seg selv representerer en hindring for ham. De vil ikke slippe ham fram. Uansett om Sakkeus er ung eller kort av vekst, så er helt klart Sakkeus en mann med lav status i Jeriko og blir av folk flest plassert på linje med mange av ”de lave” som Lukas har presentert i kap. 18.
Hvorvidt Sakkeus ønsket å forbli i skjul oppe i treet eller ikke,
blir det ikke sagt noe om. I v. 5 fortelles om hva som skjer når Jesus kommer
til treet, han ser opp og ber Sakkeus komme ned. Sakkeus blir sett av Jesus. Det stopper ikke der, Jesus
ønsker også å komme hjem til Sakkeus. Bak Jesu
kallelse ligger en nødvendighet som er pålagt ham av Gud, dei (må). Dette impliserer at det er en guddommelig plan som her blir
utført. Reaksjonen fra Sakkeus’ side lar ikke
vente på seg, v. 6. Han gjør nettopp det Jesus ber han om, han hopper ned fra
treet og tar imot Jesus med glede. Sakkeus tar på
denne måten ikke bare imot Jesus, men også Guds rike, med åpne armer.
I v. 7 får vi
høre hvordan folkemengden reagerte, de ”murret” på grunn av at
Jesus velger å ta inn hos en ”syndig mann”. Sakkeus
var per definisjon syndig, siden han var en toller, både for fariseerne og for
jøder generelt. Murringen over at Jesu bordfellesskap er ikke noe nytt i Lukas,
jfr. 5,30; 15.2. Denne murringen viser hvordan Jesu gjerning går på tvers av
forventede sosiale normer. Det er slående at her er det ikke bare lovkyndige og
fariseere som ”murrer”, men ”alle som så det”. Disse
”alle” må være flere enn bare fariseerne. I kap.
18 ser vi at også disiplene har vanskeligheter med å forstå Jesus og hans
virksomhet, vv.15-17. ”Alle” kan godt være nettopp alle, hele
folkemengden, inkludert disiplene.
Sakkeus svarer på denne murringen, v. 8. Han forteller om
gaver til fattige og om å gjøre opp, hvis han har presset noen for penger. På gresk brukes verbene i begge delene av utsagnet
(gi/gi tilbake) i presens, didwmi og apodidwmi. Ofte er disse blitt oversatt futurisk, i framtiden, som noe Sakkeus nå ønsker å gjøre. På den måten lar vi Sakkeus svare på Jesu budskap og ikke på folkemengdens
respons. Se forskjellen mellom Bibelen 1978/85, ”vil jeg gi ” og NT05 ”gir jeg”. Det er fullt mulig,
ut fra progresjonen i evangeliet, å ta verbene som pågående, dette er noe Sakkeus forteller at han allerede gjør. Lukas’
fortelling sier ingenting om Sakkeus’ behov for
omvendelse eller tro. Ut fra denne måten å lese på presenterer Sakkeus for Jesus sin nåværende bruk av penger, slik at
Jesus kan vurdere det. Sakkeus sier da ingenting om
at han vil starte en ny praksis.
I v. 9-10 gir
Jesus sin kommentar på murringen fra folket. Jesus presiserer at Sakkeus er en ”Abrahams sønn”. I Lukas’
fortellinger blir beskrivelsen ”Abrahams barn” omdefinert og brukt
om mennesker av lav rang og som viser at de er troende. Jesus rettferdiggjør
dermed at Sakkeus er en som har de kvalitetene som
trengs for å komme inn i Guds rike. ”Frelse” refererer da til
fellesskapet av Guds folk, som Jesu nærvær i Sakkeus’
hus markerer. Sammenlign v. 5, ” i dag må jeg ta inn hos deg” og v. 9, ” I dag er frelse kommet til
dette hus”. Her blir frelsen identifisert med Jesus, slik som vi også
finner i Luk. 2,30. Jesus fortsetter så med å forsvare at han tar inn hos Sakkeus, v. 9. Hans henvisning til Menneskesønnen peker
tilbake på hans undervisning i lignelsene i 15.1-32. Se også Esekiel 34 om de dårlige hyrdene og den god. Gud og David
søker de tapte av Israels folk og leder dem. Slik sett fullbyrder Jesus den
guddommelige viljen når han tar inn hos en som er blitt avvist som en sosialt
og religiøst lavere stående.
Dogmatisk
analyse
Den som vil se
Jesus (etter C H Martling)
1. har mange hindringer å
overvinne
2. har mange muligheter å
utnytte
NoS 241 – Der mange skal komme fra øst og fra vest
Salmelister
|
570 |
570 |
|
|
|
|
552 |
405 |
|
|
|
|
331 |
686 |
|
|
|
|
16,1-4 |
063 |
|
|
|
|
|
354 |
|
|
|
|
299 |
0103,1-4 |
|
|
|
|
|
0109 |
|
|
|
|
|
375 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|