FASTETIDEN

1. søndag i faste

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

1. Mos. 4,3-7

Jak. 1,12-15

Matt. 16,21-23

 

Til dagen

Fastetiden begynner med askeonsdag og første søndag i faste er da nettopp det, den første søndagen i fastetiden. Hovedtema på denne dagen er kampen mot fristelsene eller fristeren. 1. rekkes evangelietekst er fortellingen om hvordan Jesus blir fristet rett etter sin dåp, Matt. 4,1-11. Det er Jesus som kjemper og også dagens evangelietekst er innom det temaet, når Peter blir opprørt over Jesu tale om sin død, ser Jesus fristelsen i Satans skikkelse. Jesus står fast og lar seg ikke friste.

Teksten fra GT om Kain og Abel setter fokus på vår synd og vår mulighet til å være herre over den, selv om den har makt over oss. Epistelteksten oppfordrer oss til å holde ut i fristelsen og stå fast ved Guds ord. Kollektbønnen setter ord på en bønn som bør følge oss gjennom hele fastetide, en bønn om hjelp til å holde fast ved Guds ord og følge og tjene ham.

Fastetid betyr bruk av litaniet som forbønn. Husk at det også da er mulig å ta med spesielle bønneemner i forbindelse med den avsluttende delen.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 21 o Ihsous - Jesus

Noen håndskrifter har Ihsous Cristos, blant disse en utgave av Sinaiticus og en av Vatikanus. Det sterkeste skriftgrunnlaget finnes for o Ihsus.

v. 23 skandalon - felle, snare

Kan brukes om ”forførelse”, det som bringer til fall og frafall, jfr. 18,7, eller om det som er anstøtelig og frastøtende, som i vendingen ”korsets anstøt”, Gal. 5,11; 1. Kor. 1,23. Her er de to første betydningene, fall og frafall, mest nærliggende: Peter er en Satans felle som vil bringe Jesus til frafall fra Guds vei.

Eksegese

Teksten er hentet fra den andre hoveddelen av Matteusevangeliet, 16,13-25,46. Denne delen av evangeliet begynner med Peters bekjennelse, 16,13-20, som er et vendepunkt på flere måter. Jesus og disiplene er i Cæsarea Filippi, det nordligste sted Jesus besøkte, og Jesus vender nå blikket mot Jerusalem og er på vei dit. Samtidig forklarer Jesus nå også at hans vei går til korset, v. 21. Det er en stor spenning mellom Peter bekjennelse, 16,13-20 og Jesu tale om sin død og oppstandelse, 16,21-23. Peter står sentralt i denne spenningen, først bekjenner han at Jesus er Messias og så viser han at han overhode ikke forstår hva det innebærer.

Alle de synoptiske evangeliene har med de tre lidelsesforutsigelsene som tre merkesteiner på Jesu vei til Jerusalem, Matt. 16,21 par; 17,22 par; 20,18 par. Det er bare Matteus som uttrykkelig nevner Jerusalem som reisens mål. Lukas har ikke med Peters reaksjon og Jesu irettesettelse av ham.

Avsnittet, 16,21-23 begynner med det betonte apo tote, ”fra den tid”. Det viser at noe nytt begynner. Jesus taler nå klart og tydelig om det som skal skje ham. Allerede tidligere i evangeliet er tanken om Jesu vei til korset antydet, se 9,15 og 12,39f. De tre gruppene i det høye råd, Sanhedrin nevnes, ”de eldste, overprestene og de skriftlærde”, som de som vil la Jesus lide. Rådet hadde 70 medlemmer pluss øverstepresten, som ledet rådet. De eldste er representanter for den gamle adelsstanden, overprestene er de ledende prestene ved templet og de skriftlærde var eksperter på Moseloven. Jesus forutsier her sin lidelse, død og oppstandelse ”på den tredje dag”. Dette uttrykket henspiller antakelig på Hos. 6,2. Folkets bilde av Messias stemte ikke overens med disse forutsigelsene Jesus kom med. Messias skulle ikke korsfestes og dø, for så å stå opp fra de døde.

Peters reaksjon, v.22, viser hvor fjern denne tanken var for disiplene. Etter å ha bekjent at Jesus er Messias, bruker Peter nå sterke ord for å stoppe Jesus. Messias skal seire og befri, ikke korsfestes og dø. Peter viser her samtidig hengivenhet overfor Jesus og uforstand overfor Gud vilje. Denne kombinasjonen er farlig. Til tross for at Peter tror at Jesus er Messias, virker det som han tror at han selv vet bedre enn Messias.

Jesus avviser Peters ønske, v. 23. Avvisningen minner om hvordan Jesus møtte Satans fristelse, Matt. 4,10. Denne gangen er fristelsen å gå utenom lidelsesveien, forrige gang gjaldt det fristelsen å vinne herredømme over hele jorden. Jesus blir fristet til å gå inn i den populære jødiske Messiasrollen, inn i forventningene som disiplene og folket har til Messias. Det ville være å forlate Guds frelsesplan. Jesus vender seg direkte til Satan i første del av sin irettesettelse. Jesus fortsetter med å forklare at Peter på denne måten vil føre ham til fall. Hans Kvalbein antyder at det her tenkes på at Peter, klippen, blir en ”klippe til fall”, petra skandalou, jfr. 1. Pet. 2,7f til ordspillet, ved disse ordene han sier til Jesus. Siste del av Jesu irettesettelse av Peter står som en antitese til ordet til Peter i v. 17. Tidligere talte Peter Guds ord, Matt. 16,16f, nå gir han uttrykk for menneskers tanker, og fører fram Satans vilje. Peter har enda ikke forstått at Messias-kall hører sammen med lidelse og død.

Jesu prøver å forberede sine disipler på det som skal komme. Disiplene forstår ikke, for Jesu ord stemmer ikke med deres Messiasforventning. Lidelsestanken hadde ingen plass der. Allikevel finner vi tanken om en lidende Messias i tekster som Jes. 53 og Salme 22 og andre salmer om den rettferdiges lidelser. I innhold samsvarer Jesu forutsigelser med det vitnesbyrd apostlene kommer med senere, 1. Kor. 15,3-5; Apg. 2,22-24; 23,27-31.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Pasjonen, eller Jesu lidelse, og kampen, den kristnes kamp, er de to motivene som går igjen i hele fastetiden. Pasjonen blir tatt opp spesielt mot slutten, den siste uka før påske, mens kampmotivet er tydelig framme hele tiden. Kampen hører sammen med seier, slik Jesu kamp hører sammen med seier. Med dagens evangelietekst ser vi konturene av begge motivene. Jesus taler om sin lidelse og Peter står midt i den kristnes kamp.

En mulighet denne dagen er å si litt om fastens hovedmotiv, peke på Jesu lidelse og vår kamp. Samtidig er det viktig å ikke ta påsken på forskudd. Fasten er en forberedelsestid.

Prekendisposisjoner

C. H. Martling har en prekendisposisjon, som fanger opp vår kamp, med overskriften Guds tanker og mennesker:

1. Det er ofte lett å forveksle dem

2. Det er ofte vanskelig å forene dem

3. De møtes i Jesus Kristus

 

Salmeforslag

NoS 128 – Se vi går opp til Jerusalem – en salme som mange lar gå igjen i hele fastetiden

128

331

 

 

 

 

943

 

 

 

    295,1-2

    487

 

 

 

113

348

 

 

 

951

354

 

 

 

613

 

 

 

 

 

306

 

 

 

528