FASTETIDEN

2. søndag i faste

Tilbake Neste søndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

1. Mos. 32,24-30

2. Kor. 6,1-10

Matt. 15,21-28

Til dagen

Se hovedsiden

1. Mos. 32,24-30

(Prekentekst 2007)

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Teksten finner vi i Fedrehistorien, 1. Mos. 11,27-50,26, nærmere bestemt i tredje avsnitt, Jakob-Esaufortellingene, 1. Mos. 25,19-37,1. Jakob er på vei hjem for å møte Esau, 1. Mos. 32,1-33,16, og på veien utkjemper han en nattelig kamp, 1. Mos. 32,24-30. Antagelig er fortellingen om Jakobs kamp opprinnelig en selvstendig fortelling. Etiologiene mot slutten av teksten tyder på det.

I v. 24 konstateres det at Jakob er alene igjen, resten av familien/reisefølget har han satt over på den andre siden av elven, jfr. vv. 22-23. Videre fortelles det om en voldsom kamp, uten at vi får vite noe om bakgrunnen for den, eller hvem Jakob kjemper mot. Kampen varer helt til morgenen.

Mannen, som kjempet med Jakob, skjønner at han ikke får overtaket, v. 25, og han gir da Jakob et slag over hofteskålen. Tydeligvis er ikke det nok for at Jakob skal slippe mannen, for han må be Jakob om å bli sluppet løs, v. 26. Jakob krever da å bli velsignet før han gir slipp. Gud stiger her ned og lar mennesket konfronteres med ham. Vi gjenkjenner motivet om at guder, ånder eller demoner overfaller et menneske. Vanligvis seirer mennesket og fralister dem deres kraft og hemmeligheter. Disse vesenene er gjerne bundet til nattetid. Her synes det som om disse motivene skjerpes og blir uttryksmiddel for åndelige erfaringer gjennom generasjoner av Guds folks liv med ham. Slik kan Gud handle med Jakob og med tilhørerne, han er som et vesen som overfaller og kjemper på liv og død. Jakob viser oss hvordan man da skal kjempe: ”Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg”.

Mannen spør da etter Jakobs navn, v. 27. Dette kommer uventet og kan virke merkelig. Kjenner ikke Gud Jakobs navn og hva skal han med det til? I følge israelittisk tankegang hører navnet og navnets bærer nøye sammen, ja, så tett at de er ett, jfr. 1. Mos. 2,18-19.23. Navnet Jakob blir satt i forbindelse med et hebraisk ord som betyr holde i hælen eller narre, lure, jfr. 1. Mos. 25,26. Esau tolker også navnet som et uttrykk for at Jakob er en bedrager, 1. Mos. 27,36. Idet Jakob forteller mannen hva han heter, avslører han hele sin personlighet. Allikevel får Jakob i kampen med Gud en ny status, han er ikke lenger bedrageren, han er gudkjemperen. Jakob har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet! Jakob får et nytt navn, Israel, v. 28. Israel betyr ”må Gud herske”. Det blir klart at Jakob er taperen, men en taper som ikke gir opp sin kamp og som derfor vinner velsignelsen og et nytt navn. Navnet Israel får her den tolkning at Jakob er ”gudkjemper” og inneholder på profetisk vis, hele Israels (og kirkens) historie med Gud. Den er en kamp med Gud til morgengry, da det folk som vandrer i mørke ser et stort lys.

I v. 29 spør Jakob etter navnet på mannen, men her viser Gud sin suverene frihet til å åpenbare hvem han er til den han selv vil, jfr. 2. Mos. 33,19. Gud avviser Jakobs spørsmål og denne avvisning innebærer også en irettesettelse. Jakob bør vite hvem han står ovenfor. Først etterpå erkjenner Jakob hvem han står ovenfor, v. 30. Fortellingen vil her si noe om Guds forunderlige måte å handle på. Han kan åpenbare seg på fryktelig eller underfull måte og handle med menneskene uten at de erkjenner hvem de står overfor, jfr. Dom. 6,22; 13,21; 1. Sam. 3,4ff.

Jakob kaller stedet Peniel, v. 30. Peniel betyr ”Guds ansikt”. Her innrømmer han at det er Gud han har møtt. Jakob har sett Gud ansikt til ansikt, men berget livet, jfr. 2. Mos. 33,20. Helt uten men kom han ikke fra møtet, jfr. v. 31.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

I kamp med Gud

- møter vi oss selv

- skal vi stå løpet ut

- mottar vi velsignelsen

Salmeforslag

NoS 128 - Se vi går opp til Jerusalem

NoS 108 – Ingen vinner frem

Salmelister

476	128	128	128
108	108	108	476
454	487	452	490
054	454	388	107,1-5
951	951	951	951
642		641	650
0230		636	641
596	328	328	107,6-8